Herold

Bergen trenger mer realisme, klimakunnskap og mindre symbolpolitikk, skriver Didrik Lexau i Industri og Næringspartiet (INP).

Debatten i bystyret om karbonfangst ved BIR i Rådalen onsdag etterlot et inntrykk av at dette er et klimatiltak man ikke engang skal få lov til å stille spørsmål ved. Det er en farlig utvikling.

For det første fremstilles karbonfangst som om dette er et enkelt og nærmest risikofritt klimatiltak. Realiteten er at dette er en av de mest kostbare og energikrevende løsningene som diskuteres i norsk klimapolitikk.

CO2 utgjør om lag 0,04 prosent av atmosfæren. Likevel brukes enorme summer på å redusere denne andelen - uten at det i den politiske debatten gis tydelige svar på hvilken konkret klimaeffekt hvert enkelt tiltak faktisk forventes å ha.

Det holder ikke å svare at «vi må gjøre noe». Vi må faktisk vite om tiltakene virker og om det har noen hensikt.

Karbonfangst handler ikke bare om å fange CO2. Det handler også om store tekniske anlegg, energibruk, produksjon av stål og materialer, transportløsninger og milevis med rørledninger ut til lagring under havbunnen. Det er også vist til at satsingen kan innebære tusenvis - minst 3300 - lastebiltransporter gjennom tettbygde områder i Bergen og omegn årlig.

Mer tungtransport betyr mer belastning på veinettet, mer støy og økt samfunnsrisiko.

Og så kommer det viktigste spørsmålet: Hva skjer dersom lagringen under havbunnen ikke fungerer slik man håper?

Vi får høre at dette er trygt. Men ingen kan med sikkerhet forklare hvordan slike lagre vil oppføre seg om 100 eller 500 år. Hva skjer ved lekkasje? Hva blir konsekvensene for marint liv? Hvem sitter med ansvaret dersom fremtidige generasjoner må håndtere problemene?

Samtidig ser vi internasjonalt at det pågår en faglig diskusjon om bruken av de mest ekstreme klimascenarioene som grunnlag for politikk. Dette betyr ikke at klimaendringer er avlyst, men at politikken må tåle å bli utfordret når forutsetningene endrer seg.

Å stille spørsmål ved kostnader, effekt og risiko gjør ingen til det usaklige pronomenet «klimafornekter».

Bergen trenger en politikk basert på realisme, forsyningssikkerhet, naturhensyn og kunnskapsbasert sunn fornuft - ikke prestisjeprosjekter der regningen sendes til innbyggerne og risikoen skyves over på fremtiden.

Kilder/videre lesning:

Washington Post - The climate apocalypse? Don't count on it.

Omni - IPCC kan pensjonere sitt mest ekstreme klimascenario

The Australian - Climate doomsday scenarios just got a major rewrite

IPCC

Issues in Science and Technology - How Climate Scenarios Lost Touch With Reality