Karbonfangst til enhver pris?
Plus
Bergen trenger mer realisme, klimakunnskap og mindre symbolpolitikk, skriver Didrik Lexau i Industri og NĂŠringspartiet (INP).
Debatten i bystyret om karbonfangst ved BIR i RÄdalen onsdag etterlot et inntrykk av at dette er et klimatiltak man ikke engang skal fÄ lov til Ä stille spÞrsmÄl ved. Det er en farlig utvikling.
For det fĂžrste fremstilles karbonfangst som om dette er et enkelt og nĂŠrmest risikofritt klimatiltak. Realiteten er at dette er en av de mest kostbare og energikrevende lĂžsningene som diskuteres i norsk klimapolitikk.
CO2 utgjÞr om lag 0,04 prosent av atmosfÊren. Likevel brukes enorme summer pÄ Ä redusere denne andelen - uten at det i den politiske debatten gis tydelige svar pÄ hvilken konkret klimaeffekt hvert enkelt tiltak faktisk forventes Ä ha.
Det holder ikke Ä svare at «vi mÄ gjÞre noe». Vi mÄ faktisk vite om tiltakene virker og om det har noen hensikt.
Karbonfangst handler ikke bare om Ä fange CO2. Det handler ogsÄ om store tekniske anlegg, energibruk, produksjon av stÄl og materialer, transportlÞsninger og milevis med rÞrledninger ut til lagring under havbunnen. Det er ogsÄ vist til at satsingen kan innebÊre tusenvis - minst 3300 - lastebiltransporter gjennom tettbygde omrÄder i Bergen og omegn Ärlig.
Mer tungtransport betyr mer belastning pÄ veinettet, mer stÞy og Þkt samfunnsrisiko.
Og sÄ kommer det viktigste spÞrsmÄlet: Hva skjer dersom lagringen under havbunnen ikke fungerer slik man hÄper?
Vi fÄr hÞre at dette er trygt. Men ingen kan med sikkerhet forklare hvordan slike lagre vil oppfÞre seg om 100 eller 500 Är. Hva skjer ved lekkasje? Hva blir konsekvensene for marint liv? Hvem sitter med ansvaret dersom fremtidige generasjoner mÄ hÄndtere problemene?
Samtidig ser vi internasjonalt at det pÄgÄr en faglig diskusjon om bruken av de mest ekstreme klimascenarioene som grunnlag for politikk. Dette betyr ikke at klimaendringer er avlyst, men at politikken mÄ tÄle Ä bli utfordret nÄr forutsetningene endrer seg.
à stille spÞrsmÄl ved kostnader, effekt og risiko gjÞr ingen til det usaklige pronomenet «klimafornekter».
Bergen trenger en politikk basert pÄ realisme, forsyningssikkerhet, naturhensyn og kunnskapsbasert sunn fornuft - ikke prestisjeprosjekter der regningen sendes til innbyggerne og risikoen skyves over pÄ fremtiden.
Kilder/videre lesning:
Washington Post - The climate apocalypse? Don't count on it.
Omni - IPCC kan pensjonere sitt mest ekstreme klimascenario
The Australian - Climate doomsday scenarios just got a major rewrite
Issues in Science and Technology - How Climate Scenarios Lost Touch With Reality