Herold

Man vet hva man får når man går til stemmeurnene i norske valg, dvs. man kan få hva som helst og gjerne ingenting. En slags Joker Nord i verste fall.

Statsbudsjettet skal være et rammeverk for pengebruken i året her i landet. Enkelte utgrupper har fått det for seg at verden visstnok skal «reddes» som en slags prikk over i-en i nettopp årsbudsjettet. Hva i huleste har Palestina og outrerte utslag av klimareligionen å gjøre her i tallene langt mot nord? Ingenting, er vel et rimelig svar!

Noen må ta ansvaret for å realitetsorientere utgrupper med ultimatum og håpløse krav. For demokrati er slikt absolutt ikke. Det kan virke som trygg styring vil medføre votering i annethvert vegkryss og det betyr stryk på førerprøven, i dag, i hvert fall. Vi trenger mer enn noen gang politikere som setter Norge først og setter kreftene inn nettopp der. Vi må stramme kraftig inn på tøvet med å strø om seg meg penger «utafor skigarden» og slutte med vrangforestillingen om at Norge er en humanitær stormakt, hva nå det enn er.

Det kan være en start å ta Riksrevisjonen på alvor, det er jo en tidligere finansminister som leder den. Vi må etablere oppløsningsrett slik at nyvalg kan holdes hvis det ikke er mulig med styringsdyktig flertall. Sperregrensen bør økes fra 4 prosent til 6 prosent. Til det kommer at hver stemme må telle for nettopp det, slik er det ikke i dag. Eventuelt må det være tilstrekkelig for å regjere at man ikke har et flertall bak seg mht. budsjett. Belgia klarte seg lenge uten en vanlig regjering, men det er kanskje ikke å anbefale her og nå.

Vett og forstand fortjener en tilbakekomst i politikken til fortrengsel for slagord og ikke bare her. Om det er en farbar veg, vil vise seg.