Herold

EU-kommisjonen nedjusterer vekstforventningene. Og oppjusterer inflasjonstallene.

Høyere energipriser fører til en nedjustering i ventet økonomisk vekst i EU-landene på 0,3 prosent i 2026. Det går frem av EU-kommisjonens halvårlige økonomiske prognose.

– Konflikten i Midtøsten har forårsaket et massivt energisjokk, som ytterligere setter Europa på prøve samtidig som det navigerer en allerede uforutsigbar geopolitisk og handelspolitisk verden, sier økonomikommisær Valdis Dombrovskis.

Hans departement anslår at den samlede veksten i EUs brutto nasjonalprodukt blir på 1,1 prosent i år. Trenden med svak vekst har vedvart siden 2023, da effektene av forrige energikrise lot seg kjenne.

Norge har sammenliknet med EU litt bedre utsikter for vekst. Verdens pengefond anslår en vekst på 1,5 prosent i 2025, mens finansdepartementet spår en vekst på 1,7 prosent.

Fortsatt bedre kjøpekraft

Samtidig stiger inflasjonen i år til 3,1 prosent. Kommisjonen oppjusterer dette tallet med et helt prosentpoeng sammenliknet med anslagene fra i høst.

Lønnsveksten er imidlertid større, på 3,6 prosent. Dette fører i hvert fall på kort sikt til en forbedring i europeeres kjøpekraft.

Kombinasjonen av lav vekst og høy inflasjon, kjent som stagflasjon, bringer med seg mange utfordringer. Sentralbankene hever rentene for å redusere inflasjonstrykket. Skatteinntektene til regjeringene blir lavere enn forventet, som kan føre til større budsjettunderskudd og en høyere gjeldsbyrde. Arbeidsgiverne sliter på lengre sikt med å ansette eller gi høyere lønnsvilkår.

Fossilkrise

Den nåværende energikrisen ble skapt da Iran først stengte Hormuzstredet som reaksjon på amerikanske og israelske angrep i starten av mars. 20 prosent av verdens olje og gassproduksjon befinner seg innenfor stredet.

Oljeprisen har nærmest doblet seg i ettertid til rundt 110 dollar per fat, og EU-kommisjonen forutser en gradvis nedgang av denne prisen til nærmere 77 dollar i starten va 2027. I snitt er oljeprisen 46 prosent høyere enn tidligere anslag i 2026.

Gassprisene i Europa har også økt fra et snitt på rundt 30 til 43 euro per megawattime, som er 47 prosent høyere enn tidligere anslag.

Dette har foreløpig kun ført til en moderat prisøkning for strøm, å 12 prosent. Gasskraftverk setter sjeldnere strømprisen blant annet på grunn av overgangen til fornybare energikilder.

Mange land har valgt å møte prissjokkene med avgiftslettelser og støtteordninger, spesielt for drivstoff. Dette skjermer forbrukerne for prisvekst, men kan også øke budsjettunderskudd og forbruket av fossil energi.

– EU må lære av tidligere kriser ved å holde skatte- og avgiftsletter midlertidige og målrettede, og ved å videre redusere avhengigheten av importerte drivstoff. Dette skiftet har allerede styrket vår motstandsdyktighet, sier Dombrovskis.

Philippe Bédos Ulvin i Brussel er korrespondent for Energi og Klima, Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!