Herold

Men jo mer pessimistisk og paranoid man er, jo mer forberedt er vi, ifølge den franske stjerneforfatteren Vanessa Springora (54).

Vi er på Litteraturhuset i Oslo. Den anerkjente franske forfatteren Vanessa Springora står og tar et dypt trekk fra sin medbrakte vape. Hun har akkurat unnagjort ett intervju. Nå står Dagbladet for tur.

Den verdenskjente forfatteren skapte oppstandelse og endret fransk lov med sin forrige bok, «Samtykket». Nå er hun ute med en ny, personlig fortelling om sin voldsomme far og nynazistiske bestefar.

- Men boka di «Farsnavn» er vel like mye om fascisme og høyreekstremisme? lurer Dagbladet.

- Ja! Takk for at du så det. Det skjedde veldig mye da jeg skrev og jeg var svært opprørt. Først med Ukraina, som lignet på situasjonen i Tsjekkoslovakia i sin tid. Så kom Gaza, Iran, Libanon og en oppflamming av verden, av planeten - og så valget av Trump, sier Springora.

Fakta Vanessa Springora

• 54 år, gift, én sønn.
• Fransk forfatter, dokumentarfilmskaper og forlagssjef i Julliard.
• Verdenskjent for boka «Samtykket», som skildrer forholdet til den anerkjente forfatteren Gabriel Matzneff. Hun var 14, han 49.
• Boka rystet fransk offentlighet og førte til at den seksuelle lavalderen ble hevet fra 15 til 16 år.
• Aktuell med boka «Farsnavn», som handler om hennes nynazistiske bestefar, opphavet - og fascisme og høyreekstremisme.

- Lærer ikke

Hun er i gang. Prater lynraskt, til og med til fransk og være. Forfatteren har mye hun brenner for.

- I alle bokintervjuer spør de meg om familieintriger og hemmeligheter. Men boka mi handler jo også om at vi i Europa nå er omringet av fascisme. Jeg har en uro over å se verdens forvandling. Som om vi ikke har trukket noen som helst lærdom av fortida, sier hun.

Forfatteren snakker om frykt, men har hele tida et vennlig smil om munn. Så fortsetter hun, minst like raskt:

- Det jeg prøver å gjøre med denne boka, er å vende tilbake til den europeiske historien på 1900-tallet - og se framover. Jeg har inntrykk av at vi gjenopplever det samme om og om igjen, i en slags løkke. Det er skremmende, sier Springora.

Om maskulinitet

Boka «Farsnavn» handler om Springoras ødelagte og psykisk ustabile pappa - og en farfar med hemmeligheter, blant annet ble han nazist.

- Jeg stiller også spørsmål rundt en bestemt måte å leve ut maskulinitet på. De politiske diskursene til autokrater som Putin og Trump. De bygger ikke bare på geopolitiske betraktninger, men opphøyer mannligheten, stigmatiserer LHBT-miljøer - iblandet med nasjonalisme, sier hun og fortsetter:

- Alle framskrittene vi har sett de siste åra, kvinnerettigheter og minoritetsgrupper, truer disse mennenes verdensbilde, som er svært hierarkisk, med det maskuline øverst, ifølge Springora.

Familien er starten på denne typen menns eierskap, ifølge forfatteren.

- Det er min klan, min kone og mitt barn. Avkommet skal bære mitt navn. Det er som å plante sitt flagg på Grønland og si: Grønland, nå er det mitt. Eller Gaza, det er mitt. Ganske enkelt en barnlig drift som vi finner igjen hos alle autokrater og diktatorer. Og er selve essensen i fascismen, sier Springora.

Fra Hitler til Trump

54-åringen startet å skrive boka etter at hun måtte rydde sin nylig døde fars stinkende, skitne og støvete leilighet. Med maske og hansker dykker hun ned i familiens - og Europas - historie.

- Jeg så tilbakekomsten av krigen på europeisk jord og så at vi er ved et vippepunkt. At vi starter en ny runde krig med de samme problemstillingene, sier hun.

Den franske kvinnen trekker linjene fra Hitler til dagens autokratiske ledere.

- Denne besettelsen som Hitler hadde av maskuliniteten i fare, gjenopphøyningen av den virile tyske soldaten ... Også Putin og Trump går til kamp mot homofile. I dag blir LHBT-miljøene i Russland framstilt som om de var ekstreme terrorister. Fullstendig absurd.

Lobotomerte «tradwives»

Det fantes ikke sosiale medier, men radio og nyhetsfilmer under Hitlers og nazistenes tid. Budskapet gikk i loop - og etter en stund endte de opp med å virke, som den gjorde på Springoras bestefar.

- Spørsmålet er om vi i dag står overfor det samme. Alle disse ytre-høyre-bevegelsene som forsøker å blåse liv i en ny form for fascisme, og som i tillegg allierer seg med den libertarianske siden av teknologien. De har propagandaverktøy som ikke fantes på 1920- og 30-tallet, sier hun og fortsetter:

- Den ekstraordinære makta de har i dag, sprer konstruerte fortellinger i en voldsom fart.

Hun viser til en ny generasjoner unge kvinner som ser på seg selv som «tradwives», mens deres mannlige motparter er maskuline testosteronbomber, hvis mål er å bli søkkrike forsørgere for sine svakere medlemmer av klanen.

- Vi ser allerede en ny generasjon unge som er fullstendig lobotomert av ytre høyres propaganda på sosiale medier. Som vender tilbake til en veldig tradisjonalistisk visjon av familien og kvinnen. Det skjer overalt - og går veldig, veldig fort, sier Springora.

Moderne ektemann

Sjøl er hun gift og paret har en sønn på 20 år.

- Jeg lever med en mann som allerede hadde en liten datter som han tok seg av da jeg traff ham. Jeg så en moderne pappa og det finnes heldigvis en generasjon menn som har utviklet seg, sier hun.

Sammen med ektemannen har de vært opptatt av at sønnen vet at han må be om samtykke fra partneren før sex. Som barn var det uaktuelt med pistoler, sverd, og pil og bue som leketøy.

- Man skal ikke leke med noe som symboliserer med døden. I dag studerer han medisin og er veldig engasjert. Men han har også foreldre som er det, sier Springora.

Så roser hun sønnens generasjon.

- De er veldig, veldig åpne. De har arbeidet mye med spørsmål om vold og ulikheter, så de er kommet mye lenger enn min generasjon, sier hun.

En advarsel

Springora håper at boka hennes vil leses som en advarsel.

- I dag ber man russisktalende i Donbass om å velge mellom om de er russere eller ukrainere. Men de har to språk, akkurat som president Volodymyr Zelenskyj, sier hun og fortsetter:

- Når man absolutt må velge om å være det ene eller det andre ... Jeg er fransk, men jeg er også arvingen til denne historien, sier hun.

Og viser så til egen sønn. Gjennom faren er han arving til rumenske jøder som flyktet fra pogromene - og gjennom Springora til en tysk nazist, moras bestefar.

- Han bærer alt dette. Alle, særlig europeere, er produkter av migrasjon som har pågått i veldig, veldig lang tid. Det er også hva som er rikdommen i landene våre, sier hun.

Mor ble rasist

Nylig skrev Vanessa Springora og over 300 andre franske forfattere et åpent brev publisert i Le Monde, der de nektet å «bli gisler i en ideologisk krig» i forlagshuset Grasset. Forfatterne protesterte mot at forlagsredaktør Olivier Nora fikk sparken av Grassets nye eier, den høyrevridde mediemogulen Vincent Bolloré.

- Han er ikke en hvilken som helst industrimilliardær, men en mann med politisk agenda. Han kjøper opp medier og forlag for å påvirke sitt lands skjebne. Han har ekstremt reaksjonære ideer og har pleid omgang med ytre høyre i lang tid, sier hun og fortsetter:

- Han har mugne ideer og vil dra oss tilbake til 1930-åra. Han lar ikke mangfoldet og variasjonen av ideer leve, men bruker dem som propagandaverksted. Derfor har vi all grunn til ikke å bli værende i dette huset, sier Springora.

Hun viser til at Bollorés TV-kanal og andre medier er «fylt med ytre-høyre-synspunkt».

- Min mor ser på tv-kanalen hans: En eldre dame som sitter foran tv-en hver dag. Hun har aldri vært rasist i livet, men nå sier hun hårreisende ting til meg. Hun er fullstendig gjennomtrukket av propagandaen, sier hun og legger til:

- Mange eldre mennesker er sårbare. De har mindre sosialt liv og færre kontakter og ser mye TV i løpet av en dag. De er redde fordi man sier til dem at «utlendinger er veldig farlige». Så stemmer de ved valg ...

- Alle må kjempe

Akkurat det samme skjedde med bestefaren hennes, som jo endte opp som nazist. Er Springora redd for framtida?

- Om jeg er redd? Jeg er vettskremt. Men jeg tenker at jo mer pessimistisk og paranoid man er, jo bedre forberedt er vi. Vi står i en kulturell kamp, og ideenes kamp er like viktige som kampene som nå dessverre utkjempes på slagmarkene, sier Springora.

Hun håper verdens intellektuelle, kunstnere, forfattere og journalister vil fungere som en demning som vil «hindre den nyfascistiske flodbølgen fra å ta makta».

- Vi må alle fortsette å kjempe. Jeg finner det også beroligende å se at det finnes unge som mobiliserer mot fascismens tilbakekomst. Og se på Ungarn, som har fått et maktskifte.

Hun har en siste ting på hjertet:

- Jeg synes det er interessant når jeg hører folk si at vi aldri har prøvd ytre høyre, så de må få en sjanse. Jo, vi har prøvd. Det heter Vichy-regimet. Se på hva som skjer i Israel - og i USA. Det er illustrasjonen. Det er nasjonalisme og krig - og vi må alle stå imot på hver vår måte, sier hun.