Herold

Når ettåringer i barnehage diskuteres, handler det fort om mødre. Tre fedre mener pappaene må tørre å ta plass – også når debatten koker.

Debatten om ettåringer i barnehage har den siste uken handlet mye om mødre: Mødres karriere, mødres dårlige samvittighet – og hvem som i praksis blir hjemme dersom små barn ikke skal begynne i barnehage.

Men hva tenker pappaene?

Knut Ivar Pelerud (58), kjent fra «Sommerhytta» på TV2, har fulgt debatten. Flere ganger har han hatt lyst til å svare i kommentarfeltene.

Men han lot være.

– Jeg har tenkt at jeg skal heve meg over det. Fordi jeg vet at valget vi tok var det beste for vårt barn, sier Pelerud til VG.

Sammen med ektemannen Kjartan Haugen ble han far til Olivia (6) i 2019. Da datteren begynte i barnehage, var hun 14 måneder gammel.

– Jeg følte absolutt at Olivia var klar for barnehage, sier han.

Han sier datteren hadde godt av å møte andre barn og voksne.

– Barn, selv om de er ett år, trenger andre stimuli enn det mammaer og pappaer kan gi dem. De trenger å lære å vente på tur og ta hensyn til andre og få sosiale ferdigheter.

Pelerud forteller at han så datteren utvikle seg raskt etter at hun begynte i barnehagen.

– Etter en uke reiste hun seg opp og begynte å løpe rundt, fordi hun så at alle de andre barna hadde gjort det.

Debatten om ettåringer i barnehagen er ikke svart-hvitt, mener Pelerud.

Han forstår ønsket om mer tid hjemme med små barn. Selv gjorde han og ektemannen flere grep for å få til nettopp det.

Før Olivia begynte i barnehage, tok de begge lang pappapermisjon. Etterpå fikk begge innvilget 80 prosent stilling hos hver sin arbeidsgiver.

– Hun kunne alltid være hjemme fra barnehagen på onsdager med oss, fordi vi begge var hjemme.

– Hva tenker du om det, i lys av debatten nå?

– Det er urettferdig. Bare fordi vi har økonomi til å jobbe 80 prosent, så får vi vært med barnet vårt mer enn andre.

Men Pelerud mener det er stor forskjell på å ønske mer tid med barnet – og å omtale barnehagestart for ettåringer som «syk kultur».

– Jeg vet jo selv at vårt barn ikke hadde vondt av å være i barnehage som ettåring. Dette var det aller beste for vår datter. Vi har gjort det riktige. Det eneste riktige.

Hvor er fedrene?

Pelerud tror mange fedre blir stående på utsiden av debatten – selv om avgjørelsene hjemme angår dem like mye.

– Kanskje mødre blir mer provosert, spesielt når det kommer fra en kvinne. Det er jo hovedsakelig mødre som har den første tiden hjemme og mesteparten av permisjonen.

Han sier menn også kan møte motstand når de uttaler seg om temaer som tradisjonelt har handlet mye om mødre, fødsel og småbarnsliv.

Som homofil far, som fikk barn via surrogati, har han erfart at debatter om barn og familie raskt kan få en ekstra dimensjon. Han viser til en tidligere debatt om hjemmefødsler, der han opplevde at han og ektemannen ikke ble ansett som legitime stemmer.

– Da kom det masse stygge kommentarer om hvordan menn skulle kunne uttale seg om dette. At det bare var kvinner og nybakte mødre som kunne mene noe.

Likevel mener Pelerud at fedre ikke bør bli stående tause i debatter om barnehage, permisjon og småbarnsliv.

– Et barn er like mye en fars som en mors ansvar.

– Liksom ikke menns sted

Pappa og politiker Benjamin Jakobsen (29) sier han deler Pelerud sitt syn om at mange menn nok vegrer seg for å delta i debatten.

– Han setter ord på noe mange kjenner på, men som vi må tørre å utfordre, sier Jakobsen og legger til:

– Det er liksom ikke menns sted, tror jeg mange tenker. Men det burde ikke være sånn, for vi ønsker også å ta en aktiv del av våre barns liv. Det tror jeg de aller fleste fedre vil i 2026.

Familiepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet og pappa til Ulrik (2)

Jakobsen sier han opplever at også kvinner ønsker at menn skal ta plass i debatten.

– Jeg har heller ikke deltatt så mye i debatter som dette før jeg ble pappa og politiker selv, og ble bevisst på det.

Ap-politikeren mener en utfordring i debatten om ettåringer i barnehage, handler om at den blir polarisert.

– Det er liksom enten helt fint og flott at ettåringer er i barnehage, eller så er det forferdelig. Jeg tror ikke det er så enkelt som det. Ingen ettåringer er like, men jeg vet at min sønn hadde veldig godt av å begynne i barnehagen da han var ett år.

– Han var «drita lei» av å gå hjemme med meg og moren sin, og hadde godt av å få være sammen med andre barn og fantastiske ansatte.

Jakobsen forteller at Ulrik, som nå er to år, lærte seg å gå etter bare én uke i barnehagen.

– Jeg blir nesten rørt av å tenke på utviklingen han fikk og hvordan han trives der, sier han.

Psykolog og pappa Usman Chaudhry har uttalt seg om barnehagedebatten i en kronikk i VG.

Han sier at han tror at mange menn fortsatt er mer komfortable med å snakke om det praktiske ved foreldrerollen enn det emosjonelle.

– Trengte noe håndfast

– Jeg husker det selv da min eldste datter begynte i barnehage litt for tidlig, slik jeg og kona konkluderte med i ettertid.

Chaudhry beskriver at kona kjente det før han at det var for tidlig for datteren å begynne og at hun ikke trivdes.

– Mens jeg som far var mer pragmatisk og tenkte at dette går seg til. Jeg trengte noe mer håndfast for virkelig å forstå det. Det gjorde jeg da vi så datteren vår, som fortsatt ikke kunne gå, sitte i barnevogn på tur med avdelingen helt mimikkløs og «borte», sier han og legger til:

– For et pappahjerte var det hjerteskjærende. Og en oppvekker.

Han sier han mener at folk må ha en reell frihet til å velge barnehagestart.

– Vi får håpe denne debatten får flere fedre til å stoppe opp og reflektere over hvilken plass nærvær, tid og tilknytning har fått i moderne foreldreskap.