Herold

Finansminister Jens Stoltenberg liker dårlig Frps sammenligning.

– Fremskrittspartiet må slutte å snakke ned Norge i forhold til Sverige. De fleste nordmenn ville tape på å bytte med en svenske, sier Jens Stoltenberg (Ap) til E24.

Det var i spontanspørretimen på Stortinget uken før 17. mai at Frp-leder Sylvi Listhaug spurte finansministeren hvorfor ikke Norge kunne halvere matmomsen, slik Sverige har gjort, med henvisning til stigende matvarepriser.

Stoltenberg svarte slik i Stortinget:

– Ja, jeg er helt sikker på at matvareprisene er lavere i Sverige enn i Norge. De er enda lavere i Bulgaria, eller i Tsjad for den saks skyld, men det betyr jo ikke at folk i Bulgaria eller i Tsjad har det bedre enn nordmenn.

Svarer på spørsmål

I etterkant har Listhaugs partikollega Tom Staahle sendt et skriftlig spørsmål til Stortinget og finansministeren:

«Kan statsråden redegjøre for hvorfor Tsjad er en god parallell til Norge i diskusjonen om redusert matmoms, og gi en oversikt over pris- og lønnsvekst i Republikken Tsjad de siste fem årene?»

Representanten etterspør «hvorfor finansministeren mener Tsjad er en god parallell til Norge i diskusjonen om behovet for lavere matmoms og matvarepriser?»

Nå svarer Stoltenberg på det skriftlige spørsmålet.

– Å sammenligne land ved å se på prisnivå, sier ikke noe om hvordan folk har det. Det er lett å finne land der prisene er lavere enn i Norge, men det er vanskelig å finne land der lønningene er høyere. Samlet er det ytterst få land i verden der folk flest har mer å rutte med enn Norge, sier sosialøkonom Stoltenberg da vi snakker med ham på vei inn i helgen.

– Ingen vil bytte med Tsjad

Han vender tilbake til poenget med Tsjad:

– Ingen ville drømme om å bytte Norge med Tsjad, selv om prisene der er enda lavere enn i Sverige.

I Sverige reduserte de matmomsen fra 12 til 6 prosent 1. april 2026. Dette skal gjelde ut 2027.

Da Norges Bank satte opp styringsrenten 7. mai, uttalte Frp-leder Sylvi Listhaug til VG at nettopp prisveksten benyttes som årsak til behovet for renteheving. Frp ønsker å halvere matmomsen fra dagens 15 prosent.

I svaret sitt til Stortinget viser Stoltenberg til OECD-tall for lønnsnivå i Sverige og Norge:

Ifølge OECD var gjennomsnittlig årslønn i Norge i 2024 for en fulltidsansatt ca. 720.000 norske kroner, mens den i Sverige var på ca. 530.000 svenske kroner. Regnet med dagens valutakurser, gir det en nominell lønnsforskjell på ca. 35 prosent. Når OECD justerer for prisforskjeller og måler i felles valuta – altså ser inntekts- og prisnivå i sammenheng – får de at det norske lønnsnivået er nesten 25 prosent høyere enn i Sverige.

Økt kjøpekraft

Finansministeren understreker at det er bra med oppmerksomhet om folks privatøkonomi, og anerkjenner at selv om folk generelt ifølge ham har fått bedre råd i Norge de siste årene, så betyr ikke det at alle har god råd.

– Fra 2020 til 2025 har reallønnen vokst med 2,5 prosent. Det vil si at lønningene har vokst mer enn prisene i Norge. Mens i Sverige har reallønnen gått ned med 3,5 prosent – prisene har vokst mer enn lønningene.

Tall fra SSB viser at det bare er de siste to åreneHusholdningenes disponible realinntekt økte 3,2 prosent i 2025, og 2,7 i 2024. at reallønnen, eller kjøpekraften, i Norge har økt. I 2022I 2022 var det nedgang i reallønnen på 1,4 prosent. og 2023 Reallønnen for gjennomsnittlige norske lønnstakere gikk ned med 0,3 prosent i 2023.var det en nedgang i kjøpekraften.

Året før, i 2020Reallønnen økte ,ed 0,1 prosent i 2020. var det en svak oppgang og i 2021 Både lønnsveksten og prisveksten på 3,5 prosent i 2021.var reallønnen flat.

– Det var noen vanskelige år i Norge også. Poenget er ikke å si at ingen sliter med økonomien i Norge, tvert imot er det for mange som sliter med økonomien i Norge. Men Frp sier at alt er mye bedre i Sverige, og det er feil, svarer Stoltenberg.

Lavere ledighet

I sitt svar til Frp, poengterer Stoltenberg at arbeidsledigheten er lavere i Norge enn i Sverige.

«I Norge var AKU-ledigheten i mars 2026 på 4,7 prosent. I Sverige var AKU-ledigheten i mars 2026 på 8,7 prosent».

– For at det skal være meningsfullt å se på lønnsforskjeller, så må man ha lønn, og da må man være i jobb. Også der kommer Sverige dårligere ut med nesten dobbelt så høy arbeidsledighet, sier Stoltenberg på vei ut i pinsehelgen.

Og til representant Staahles spørsmål om Tsjad-statistikk, svarer Stoltenberg med å legge ved en tabell over prisveksten i Tsjad. Statistikk for lønnsveksten i det sentralafrikanske landet beklager Finansdepartementet at det var vanskelig å oppdrive fra pålitelige kilder.

En som er enig med Stoltenberg i at prisene ikke er så høye i Norge, er kjøpmann Ole Robert Reitan.

– Sannheten er jo at maten i Norge ikke er dyr. Vi bruker mindre andel av inntektene våre på mat enn nesten overalt ellers, har Reitan nylig uttalt i serien Langs E24.