Herold

Jeg kan ri, kle meg som cowboy, kaste lasso, kaste kniv og øks, padle kano og delta i cowboyleker

Nordlig regnbue vignetten

Jeg møtte en interessant norsk familie fra Hemnes i Aurskog på sosiale medier. De kan kalles romantiske bønder. Vertinnen på ranchen heter det vakre navnet Malin – det er også navnet på en by i Ukraina – og eieren heter Kjetil. De reiste spesielt til Amerika for å bli kjent med livet på en cowboyranch i «Det ville vesten», og for å skape noe lignende sørøst i Norge, i Hemnes. Det har de lykkes svært godt med.

Malin og Kjetil er vennlige og gjestfrie mennesker. De liker å ta imot gjester og viser stor omsorg for dem. Malin trives veldig godt med arbeidet sitt når hun leder rideturer og er sammen med gjestene på ranchen. Hun forandrer seg nærmest av det – blir yngre og vakrere av gleden hun føler.

Etter invitasjon fra Malin kom jeg til ranchen som frivillig for å ta vare på og trene hestene. Hestene må trenes hver dag slik at de kjenner rutene, er rolige og vennlige mot mennesker, og går trygt og rolig langs stiene. Til ranchen kommer mennesker med ulik erfaring i ridning og i alle aldre, derfor er forberedelsen av hestene svært viktig.

Dette var arbeidet jeg gjorde på ranchen. Hver dag red jeg ulike ruter på forskjellige hester – og ranchen har tolv hester. Jeg ble raskt kjent med hestene og fikk et godt forhold til dem. Allerede den tredje dagen oppfattet hestene meg som en venn og stolte på meg. Jeg ble også raskt venn med vertinnen på ranchen. Jeg ble en god hjelper for henne i forberedelsen og gjennomføringen av rideturene, og hver dag takket hun meg for hjelpen.

Jeg forstod raskt hvordan arbeidet på ranchen fungerte, fordi jeg hadde erfaring med lignende arbeid fra Ukraina. I tillegg til veterinærklinikken jeg jobbet ved der, hadde jeg tre egne hester som jeg holdt både for glede og for hurtigridning med hinder. For at hesteholdet skulle være økonomisk bærekraftig, brukte jeg dem også til rideturer, hesteturisme og terapiridning/hippoterapi.

Basnes Trail Rides er en hesteturistbase i «Det ville vesten»-stil sørøst i Norge, vakkert plassert på en halvøy ved en innsjø. I tillegg til rideturer arrangeres det temakvelder, og små hytter ved vannet leies ut. For aktiviteter på innsjøen finnes det kanoer. En times ridetur koster 850 kroner, to timer 1200 kroner, og leie av hytte for én natt koster 3000 kroner.

For folk som bor i byen er dette et flott sted for hvile og avslapning, bare 50 kilometer fra Oslo. Slik kjærligheten passer for alle aldre, passer også ridning for mennesker i alle aldre. Ridning i naturen sammen med venner eller familie er både fysisk og psykisk terapi. Det hjelper mot rygg- og muskel- og skjelettplager, og forbedrer kroppsholdningen.

Hester har en sterk positiv energi. Når man er sammen med en hest, fylles man med positivitet, den psykiske tilstanden forbedres, og det kan bidra til å redusere depressive tilstander.

Jeg liker det frivillige arbeidet i rideleiren. I hjertet er jeg selv en «cowboy» eller kanskje en «viking», og her finnes gode muligheter for meg: jeg kan ri, kle meg som cowboy, kaste lasso, kaste kniv og øks, padle kano og delta i cowboyleker.

I løpet av tre år i Norge har jeg besøkt mange steder. Jeg har deltatt som frivillig under Rørosmartnan-festivalen. Jeg bodde hos en norsk familie i Hokksund, hvor jeg arbeidet med oppdrett og trening av engelske fullblodshester. Jeg bodde også på en gård i Elverum hvor de trener hunder til jakt og arrangerer jakt. Der hadde de også fem hester som ble brukt til rideturer.

I år var jeg heldig som fikk bo hos en norsk familie på en «Ville vesten»-ranch i Hemnes i Eurskog og delta i ulike aktiviteter. Jeg kan ikke norsk og kommuniserer med nordmenn ved hjelp av oversetter på telefonen. Når nordmenn selv ønsker å kommunisere, fungerer denne måten helt fint.

Gjennom et aktivt liv i Norge har jeg fått stor erfaring med det norske samfunnet, med nordmenn og deres mentalitet. Jeg liker det norske samfunnet, og mens jeg bor i Norge opplever jeg at jeg har mer til felles med nordmenn enn med ukrainere.

Jeg arbeider som frivillig med hester fordi det gir meg glede, og fordi jeg ønsker at oppholdet mitt i Norge skal være interessant og lærerikt. Jeg er en høyt kvalifisert veterinær med stor erfaring innen arbeid med husdyr. Jeg har også fått erfaring med dyr i Norge og med livet i det norske samfunnet. Nå ønsker jeg å arbeide ikke bare som frivillig, men som spesialist innen hestefag eller veterinærmedisin, og få en verdig lønn for arbeidet mitt.