Herold

En sykdom vi kan gjøre langt mer for å hindre

Vi undervurderer alvorligheten

Råd som ikke er tydelige nok

Hva kan vi faktisk gjøre?

Matens effekt på blodsukkeret

Vi må ta forebygging på alvor

Type 2-diabetes er en av våre mest forebyggbare sykdommer, likevel øker antallet hvert år.

Over 245 000 nordmenn lever i dag med diabetes, og de aller fleste har type 2. I tillegg anslås det at rundt 60 000 har sykdommen uten å vite det.

Enda flere har insulinresistens – forstadiet som ofte forblir uoppdaget. Det anslås at så mange som én av fire voksne har insulinresistens – altså at insulinet ikke virker optimalt i kroppen.

Tidligere så vi hovedsakelig sykdommen hos de eldre. Nå dukker både insulinresistens og type 2-diabetes opp i stadig yngre aldersgrupper.

I kjølvannet av Lancet-serien om ultraprosessert mat har debatten om kosthold og helse fått nytt momentum. En sykdom der kosthold spiller en helt sentral rolle – type 2-diabetes – får etter min mening fortsatt for lite oppmerksomhet i forebyggingsdebatten.

Internasjonale studier viser at 80–90 prosent av risikoen for type 2-diabetes er knyttet til faktorer som kan påvirkes: kosthold, fysisk aktivitet, søvn, stress og kroppssammensetning.

Likevel mangler mange både kunnskap og verktøy for å forstå hva som faktisk utvikler sykdommen – og da blir forebygging vanskelig i praksis.

Insulinresistens utvikler seg ofte over mange år – gjerne etter en lang periode med store og hyppige blodsukkersvingninger. Etter hvert blir cellene mindre følsomme for insulin, og leveren begynner å produsere både sukker og fett i større mengder enn kroppen trenger.

Denne overproduksjonen fra leveren øker nivåene av triglyserider og fremmer dannelsen av små, tette LDL-partikler – den typen kolesterol som lettere trenger inn i karveggen og øker risikoen for åreforkalkning.

Høye triglyseridnivåer henger ofte sammen med lave nivåer av HDL – den typen kolesterol som hjelper med å holde blodårene rene. Over tid kan denne ubalansen overbelaste kroppens reguleringssystemer og type 2-diabetes utvikles. Slik henger diabetes og hjerte- og karsykdom tett sammen – de springer ut av den samme underliggende ubalansen.

Type 2-diabetes omtales ofte som «en snill sykdom». Det er en farlig misforståelse. Den virker stille og gradvis, men rammer blodårer, nerver, øyne, nyrer og hjerte.

Store studier viser at selv én prosentpoeng nedgang i langtidsblodsukker (HbA1c) gir 21 prosent lavere risiko for diabetesrelatert dødsfall og betydelig redusert risiko for hjerteinfarkt og organskade.

Små forbedringer gjør stor forskjell.

Flere opplever å få høre at de kan «spise vanlig mat» og heller justere med medisiner. Det er forståelig når tiden er knapp og kostrådene er generelle – men det gir inntrykk av at kostholdet ikke spiller en stor rolle. Da står de som er rammet igjen uten konkrete verktøy.

Fastende blodsukker brukes ofte som test, men gir bare et øyeblikksbilde. Det bekymringsfulle er at mange – altfor mange – ikke vet at de er i faresonen. De kan gå i årevis med forhøyede verdier uten å bli fanget opp.

HbA1c gir et langt bedre mål på risiko og burde brukes mer systematisk.

Det handler ikke om vanskelige dietter, men om tydelige, praktiske prinsipper:

• mindre sukker og færre raske karbohydrater

• mindre kornbasert og ultraprosessert mat

• mer grønnsaker og råvarer med korte ingredienslister

• nok proteiner

• jevnlig fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er en av de mest effektive måtene å bedre insulinfølsomheten på. Når musklene brukes jevnlig, tar de opp mer sukker fra blodet – helt uten insulin. Selv små mengder aktivitet kan derfor avlaste både bukspyttkjertelen og leveren.

Hver gang vi spiser, stiger blodsukkeret – men hvor mye avhenger av hva vi spiser:

• Raske karbohydrater (sukker, hvitt mel, ris, pasta) gir kraftige topper

• Andre karbohydrater øker også blodsukkeret, og for personer med insulinresistens er

mengden ofte like viktig som typen

• Proteiner gir en langt lavere stigning

• Fett gir minimal stigning

Hyppige topper over tid bidrar til insulinresistens. Jevnere blodsukker avlaster kroppen betydelig.

Type 2-diabetes er en av sykdommene som koster samfunnet mest – først og fremst på grunn av komplikasjoner. Likevel brukte Norge i 2018 bare tre prosent av helsebudsjettene på forebygging. Det står i sterk kontrast til hva vi vet virker.

Sykdommen trenger ikke være en uunngåelig del av livet. Den kan forebygges, bremses – og i noen tilfeller snus.

Type 2-diabetes kan være et bredt spekter av tilstander, men for de fleste starter det med den samme prosessen: insulinresistens.

Når vi forstår hvordan sykdommen utvikles, blir det også lettere å forstå hva som virker. Mer kunnskap – både hos dem som lever med risikoen og hos dem som gir råd – gjør forebygging mulig i praksis. Det krever tydeligere kostråd, bedre oppfølging og en helsepolitikk som prioriterer forebygging, ikke bare behandling.