Herold

Røkke og Aker har gjort det igjen – ansatt en leder med Arbeiderparti-bakgrunn samtidig som de kommer godt ut av vanskelig politisk farvann.

Sistemann ut er Stoltenbergs rådgiver Stian Jenssen som blir nordisk toppsjef for Nscale, datasenter-selskapet hvor Aker er største aksjonær.

Mens andre datasentre blir aktivt motarbeidet av politikere, klarte Nscale nylig å rett og slett bli subsidiert. På onsdag ble det offentliggjort at statlige Eksfin låner 2,2 milliarder skattekroner til Nscale sitt datasenter i Narvik.

Les mer her: Staten gir 2,2 milliarder i lån til datasenter i Narvik

Vilkårene er ikke offentliggjort, og politikere vil muligens også her påstå at lånet er gitt «på markedsvilkår», men det er jo en grunn til at Nscale søker hjelp fra staten i stedet for å bare gå til markedet.

Enten har de ikke klart å få låne pengene privat, eller så er vilkårene hos staten bedre. Her er nok siste alternativ mest sannsynlig.

Are Søberg

Lang tradisjon

Aker-systemet har hatt lang tradisjon for å ansette eller gi verv/oppdrag til folk med politisk tilknytning til Arbeiderpartiet, blant andre Tore Tønne, Sylvia Brustad, Hanne Harlem, Liv Monica Stubholt, Lisbeth Berg-Hansen, og nå Stian Jenssen som har vært omtalt som Jens Stoltenbergs høyre hånd.

Hva betyr dette? Noen i Aker-systemet ser iallfall ut til å tenke at dette gir noen fordeler.

Tankene går til Hadia Tajik sin tale til laksenæringen under en konferanse i april. Forrige taler var frustrert over at norske lakseoppdrettere bidro enormt med verdiskapning, men bare møtte motstand fra politikere. Tajik tok ordet og svarte at:

«Dere trenger flere venner blant beslutningstakere. Jeg beklager å måtte si dette, men det gir for lite status å være politiker på deres felt. Og det tror jeg dere skal tenke på hva dere har å si».

Videre fortalte hun at å gi «beslutningstakere en seier, som kan løfte dem og deres parti, det gir dere venner».

Det er uklart om Hadia Tajik beskriver dette som «slik bør det være» eller «sorry, slik er det bare», men det er uansett en ærlig beskrivelse av en politisk kultur det stinker av. At politikere er ute etter å bli personlig tilfredsstilt på den måten virker narsissistisk. Skal en bedriftsleder være nødt til å tilfredsstille politiske karrierer og egoer for å få rettferdige rammevilkår?

Og hva skal det bety i praksis, at næringslivet skal belønne beslutningstakere med «en seier»?

Det kunne jo – for eksempel – være å belønne folk i det politiske miljøet med godt betalte toppjobber og styreverv!

Det er absolutt ingen grunn til å tro at det er avtalt at Stian Jenssen har fått denne toppjobben mot at et selskap i Aker-sfæren skulle få milliardlån fra staten. Det ville antakelig vært et lovbrudd med lang strafferamme.

Men ved å jevnlig strekke ut en sjenerøs hånd til Arbeiderpartiet bygger Aker likevel opp disse mer diffuse politiske vennskapene som Hadia Tajik mente at lakseoppdretterne var for dårlige til å kultivere.

Sofie Marhaug og rådgiverne hennes vil aldri bli tilbudt en behagelig og bedagelig godt betalt lederjobb i bedriftene som kretser rundt datasenterindustrien, etter kampene hun har tatt mot statsstøtten til Nscale nå.

Å se hva som lønner seg karrieremessig, kan naturligvis påvirke en ung politiker med usikker framtid.

Smell etter smell

Nå har norsk statsstøttet industri gått på smell etter smell i det siste. Også rundt batterifabrikkene har det vært en merkelig politisk samrøre. Freyr i Mo i Rana ansatte den ene SV-toppen etter den andre, og da Morrow kjempet seg opp og fram var det nettopp SV-politikere som fikk forhandlet fram en støtteordning som ga Morrow milliardlån, nettopp med Morrow i tankene.

Tilfeldig? I denne smørja er det i så fall mange slike tilfeldigheter.

SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes prøvde riktignok å avvise at støtteordningen var skreddersydd for Morrow, men Morrow-sjef Lars Christian Backer fortalte det stikk motsatte til Dagens Næringsliv, og brukte helt spesifikt ordene «dette var SVs største seier i budsjettforhandlingene». En innertier, ref. filosofien om at næringslivet må tilby seiere til støttende politikere.

Vingeklipp virkemiddelapparate

Hva må gjøres?

Løsningen er ikke å kjefte på Røkke og Aker for at de spiller spillet med spillereglene politikerne har lagt opp til. Vi bør heller komme til roten av problemet, gjøre det mindre attraktivt å flørte med politikerne. Vingeklipp Eksfin, Nysnø, Innovasjon Norge, Siva og Investinor mest mulig, da har politikerne færre goder å dele ut.

Hvordan skal næringslivet da få finansiering? Ved at de selv får beholde og investere pengene de nå må ut med for å finansiere støtteordningene og den tunge, dyre administrasjonen av disse.

Næringslivet burde få drive med næring, ikke løpe rundt på konferanser og Arendalsuka for å flørte med stortingsrepresentanter og rådgiverne deres.