Herold

De er småbarnsforeldre med en hverdag preget av logistikk, middagslaging og lek. Samtidig har de fem mødrene startet et opprør mot den digitale tidsalderen.

(Avisa Nordland): Rundt bordet sitter Lisa Myking, Signe Pedersen, Tanja Nygård Hagavei, Hanne Neverdal Frestad og Karoline Setten Wingsternes. Samtlige med barn i førsteklasse på Tverlandet skole.

De er som foreldre flest – de føler på tidsklemma, de bruker skjermen som «barnevakt» en gang iblant og innrømmer at de selv kan bli sittende fast i egne telefoner.

Én ting skiller dem likevel fra mengden: De har bestemt seg for å sette ned foten før det er for sent.

Flere angrer

Gjennom en omfattende spørreundersøkelse ved skolen, med nesten 170 svar, avdekket mødrene en tydelig trend.

Foreldre på de laveste trinnene er bekymret, mens foreldre i fjerdeklasse i tillegg kjenner på noe mer.

– Det som var mest interessant var å se at mange angret på at de hadde gitt barna smarttelefoner. De ble vitner til de negative effektene og skulle ønske de hadde holdt igjen, forteller mødrene.

Ingen av de fem mødrene har gitt smarttelefoner til seksåringene sine. Noen har dog gitt dem smartklokker i stedet.

Likevel handler ikke motstanden om skjerm i seg selv. Familiene ser på tv og bruker noen apper på nettbrettene.

– Det handler om alt man går glipp av når man sitter foran en skjerm. Og så er jeg livredd for at ungene skal få smaken på skrolling. Det gir et dopaminkick. Dersom de får erfare det, så vil ikke vanlige situasjoner og lek i hverdagen ha den samme virkningen lenger, mener Karoline bestemt.

I én av gruppene på første trinn har foreldrene kommet til enighet om en felles regel for barna sine.

– Når ungene har besøk av venner har vi som hovedregel at de ikke får bruke skjerm. Vi legger opp til lek, selv om det av og til hender at det kan bli litt tv, forklarer mødrene.

– Blir helt oppslukte

Tanja forteller om de to døtrene på to og seks år, som ser lite på tv i ukedagene.

– Seksåringen sitter omkring en halvtime når hun kommer hjem fra skolen mens jeg lager middag. I helgene får hun se på filmer. Barna mine blir helt oppslukte i skjermen, så vi må begrense det, sier hun og illustrerer barnas store øyne som trekkes inn i tv-skjermen.

Flere av mødrene forklarer at barna har tilgang på noen spill, men at de ikke får være online.

Sitat 1

Signe har fem barn i huset, hvor eldstemann snart fyller 18 år. Erfaringen med de eldste barna har blitt en viktig lekse.

– Vi har plassert en «Switch» i stua til de to minste ungene for å skape nye vaner, slik at vi unngår at de sitter alene på rommene og spiller. Spillingen blir en aktivitet som vi som foreldre kan være vitne til, poengterer hun.

– Har vært heldige

Sosialt press tvinger ofte foreldre til å kjøpe smarttelefoner til barna tidligere enn de egentlig ønsker.

– Det er kun noen få i kullet her som har fått smarttelefon. Samtidig brukes det lite i skolesammenheng og lærerne er veldig bevisste på bruken. Der har vi vært heldige, da det ser ut til å ha skjedd et slags skifte, forteller mødrene.

De mener dog at barna gradvis må slippes inn i det digitale universet.

– Man må finne en balanse. Hvis vi har nulltoleranse vil vi ødelegge for deres forutsetninger som eldre. Da vil de ikke henge med på det som skjer på nettet, tydeliggjør foreldregruppen.

– Kommer til å oppleve mye rart

Foredragsholder i Barnevakten, Lene Wisth, argumenterer for at aldersgrensen for sosiale medier – som per nå er 13 år – bør følges.

– Sosiale medier uten foreldrekontroll og restriksjoner gir barna mulighet til å dele og motta innhold fra hele verden. Derfor er det ikke et trygt sted å være for barn og ungdom, sier hun til Avisa Nordland.

For å skape trygghet i det digitale livet til barn og ungdom, understreker Wisth at voksne må være påkoblet.

– Vi må holde dialogen med barna, vise interesse for det de gjør, være trygge voksne som tar imot dem på en ikke-dømmende måte og gi dem handlingskompetanse. Barna kommertil å oppleve mye rart på nett og i spill. Da må vi sørge for at de vet hvordan de skal håndtere ulike scenarioer.

Eksperten forklarer faresignalene

Det er ikke alltid lett å vite hva som foregår bak skjermen, men barnets oppførsel gir ofte viktige hint.

– Man bør alltid være obs hvis barnet begynner å oppføre seg annerledes enn det pleier. Barnet kan være urolig, trekke seg unna eller vil ikke snakke. Følelsene kan ligge på utsiden, det blir raskere irritert eller lei seg og sliter med å sove.

– Barnet kan også forsøke å unngå at de voksne skal se på de digitale enhetene det bruker.

Som et aller første steg for å få kontroll på skjermbruken i hjemmet, råder Wisth foreldrene til én ting.

– Start nå! Jo tidligere, jo bedre. Sett gode barneinnstillinger på enhetene og lag tydelige avtaler med barna om tidsbruk, hvilke sosiale apper og spill de kan få og når, hvem de kan spille og melde med, samt hva de skal gjøre når de opplever kjipe ting.

Det er fristende å velge minste motstands vei i en travel hverdag, men eksperten mener det lønner seg å stå i stormen.

– Ikke gi etter når barna er små, da blir kampen vanskeligere og vanskeligere å stå i jo eldre de blir. Ikke ha skjerm på soverommet når barna eller ungdommen skal sove, eller i spisesituasjoner. Dette gjelder også oss voksne. Husk at du er verdens viktigste rollemodell for barnet ditt.

Tre råd til foreldre som savner kontroll

Myten om den farlige skjermen

Spesielt én myte om barn og sosiale medier vil Wisth avlive.

– Det er ikke skadelig å bruke skjerm, men bruken gjør den skadelig. Det betyr at skjermen må gjøres til et middel, ikke et mål. Den må brukes når den trengs og legges bort når den ikke er til hjelp, understreker Wisth.

Å forkaste skjermen vil ikke være løsningen.

– Et godt barneliv er å ha mye variert lek, læring, venner, krangler og oppleve ubehag. Det er sunt og godt for et barn å oppleve trygge voksne som ser, bekrefter, setter grenser og viser svakhet, oppramser hun.

Tar bevisste valg

Selv om engasjementet er stort hos de fem mødrene på Tverlandet, innrømmer de at skjermene også for dem kan fungere som en barnevakt ved behov.

– Jeg tror det skjer i ethvert hjem, også hos oss. Det handler om å ha et bevisst forhold til det. Når toåringen min sover midt på dagen, så kan jeg blunde litt på sofaen mens seksåringen ser på en film, sier Tanja med et smil.

– Hender det seg at dere bruker telefonene foran barna deres?

– Det er en vanskelig balanse. Jeg skroller ikke foran ungene uten mål og mening. Hvis jeg får meldinger jeg må svare på pleier jeg å fortelle dem at det er det jeg skal, forklarer Lisa, hvilket flere av mødrene er samstemte i.

Sitat 2

Gruppen er likevel klare på at de ikke lever i et teknologisk vakuum. De skroller selv, leser nyheter på mobilen og bruker skjermen som avkobling.

– Vi skal ikke late som om vi aldri rører telefonen, men vi prøver å være bevisste på når vi gjør det. Barna våre lever i en verden full av skjermer og voksne som bruker dem. Da er det viktigere å lære dem gode vurderinger framfor å late som om teknologien ikke eksisterer, konstaterer de til slutt.

Populære videoer