Herold

Det virker som holdningen foran folkeavstemningen 8. juni i Flakstad går mot et klart nei til å bli en del av Vest-Lofoten kommune. Innspillene på folkemøter og i debatten tyder på det. Få tar ordet for å løfte fram mulighetene i en ny kommunestruktur.

Men hva med den tause majoriteten? Hvordan ser man egentlig for seg fremtidsbildet?

Vi står overfor en utvikling med flere eldre, økende utgifter til helse og omsorg, lavere folketall og færre elever i skolene. Samtidig blir det stadig vanskeligere å rekruttere kompetanse og arbeidskraft til avgjørende kommunale tjenester. Dette er ikke et framtidsscenario – det er virkeligheten allerede nå.

For to valgperioder siden kjempet jeg hardt for å beholde legekontorene på Bøstad og i Stamsund. Til slutt tapte jeg den kampen. Det jeg undervurderte, var hvilke gevinster samlingen på Leknes faktisk skulle gi. Stabiliteten i legestillingene ble betydelig bedre. Fastlegene blir værende over tid, kjenner pasientene sine, og rekrutteringen er langt mer tilfredsstillende enn tidligere. Summen er et bedre helsetilbud for innbyggerne i Vestvågøy.

I en framtidig Vest-Lofoten kommune vil det fortsatt være mulig å ha distriktslegekontor enkelte dager i uka, bemannet fra de faste fagmiljøene på Leknes. Allerede i dag har flere hundre innbyggere i Flakstad fastlegen på Leknes.

Hjemmetjenesten er et annet eksempel. Vi trenger ikke flere administrative ledere – vi trenger flere hender ute hos folk. En større kommune gir større mulighet til å bruke ressursene der behovene faktisk er størst.

Skolene på Ramberg og i Sørvågen skal ikke legges ned fordi man samarbeider i en større kommune. Det samme gjelder barnehagene. Tvert imot vil en større og mer robust kommune sikre disse tilbudene bedre over tid.

Flakstad har dessuten en kompetent teknisk avdeling. Det vil være et sterkt bidrag inn i en ny kommuneorganisasjon, og det er naturlig at viktige funksjoner fortsatt lokaliseres på Ramberg. En kommunesammenslåing handler ikke om å sentralisere alt til ett sted – det handler om å samle krefter for å levere bedre tjenester.

Vi har også store ambisjoner innen næringsutvikling, samferdsel og bosetting. Skal Lofoten hevde seg i konkurransen om arbeidskraft, investeringer og statlige arbeidsplasser, trenger vi større gjennomslagskraft enn små kommuner hver for seg kan gi.

Noen forsøker å tegne et bilde av et dårlig arbeidsmiljø i Vestvågøy kommune. Det bildet kjenner jeg meg ikke igjen i. Kan ting bli bedre? Selvsagt – som i alle organisasjoner. Men vi må heller ikke la enkeltsaker og enkeltstemmer overskygge virkeligheten for de mange hundre ansatte som hver dag gjør en solid jobb for fellesskapet, og som trives.

På nasjonalt nivå siger realitetene inn: Den demografiske utviklingen kan ikke løses med penger alene. Vi må frigjøre arbeidskraft, redusere byråkrati og organisere tjenestene smartere. Da er det stor forskjell i handlingsrom ved å være en kommune med 1 200 innbyggere – og en kommune med nærmere 15 000.

Lofotkommunene har i mange år forsøkt å løse utfordringene gjennom interkommunale samarbeid. Mange av disse ordningene er både dyre og lite effektive. I Vestvågøy vedtar vi jevnlig å avvikle slike løsninger fordi de skaper mer administrasjon og mindre handlekraft.

I debatten trekkes det fram eksempler på kommunesammenslåinger som har gitt negative erfaringer. Det skal vi lytte til. Men det vi aldri får vite, er hvordan situasjonen ville vært uten sammenslåingene. Ting blir aldri som før – spørsmålet er om vi vil møte framtiden offensivt, eller håpe at utfordringene løser seg av seg selv.

Det er framforhandlet en intensjonsavtale mellom Moskenes, Flakstad og Vestvågøy, med tydelige fotavtrykk også fra Flakstad. Det er mulig fordi vi nå forhandler som likeverdige parter. Ved neste korsvei kan situasjonen være en helt annen.

Flakstad skal selvfølgelig gjøre sine egne valg. Men jeg håper den «tause majoriteten» ser mulighetene i en ny og mer framtidsrettet kommune, og bruker sin stemme for en kommune som er sterk nok til å sikre gode tjenester, levende lokalsamfunn og framtidstro i hele Vest-Lofoten.

For å skape legitimitet for en folkeavstemming, bør valgdeltakelsen være høy i hvert fall over 50 prosent. Hjemmesittere er likegyldige. Saken er for alvorlig til det. Så oppfordringen er «Gå og stem 8 juni».