Kongsberg er mer enn sentrum – sats på hele kommunen
Plus
Ordfører Line Spiten løfter frem byutvikling, Magasinparken og urbane møteplasser som svaret på Kongsbergs utfordringer. Det er prisverdig at det tenkes langsiktig. Men mange av oss stiller et mer grunnleggende spørsmål: Er det virkelig BYEN (og da gjerne den ene siden av Lågen) som må bli mer attraktiv – eller burde Kongsberg selge inn hele kommunen, ikke bare sentrum? Jeg har latt meg inspirere av gode kommentarfelt, så noen tanker har inspirasjon derfra.
Det oppleves som et er et gap mellom hva kommunen sier og hva den gjør. Vi snakker om omdømmebygging og tilflytting – samtidig som vi nettopp har besluttet å legge ned en skole. Er det slik vi bygger et godt omdømme? Er skolenedleggelse veien til økt tilflytting? Barnefamilier spør ikke først om gågatemøblementet – de spør om det finnes en god nabolagsskole og fine lekeområder. Svar på det spørsmålet avgjør ofte om de flytter hit eller ikke.
Kongsberg er ikke bare en by, men en kommune. En kommune som har natur, fjell, elv, skisentre, løyper, rik historie og variert botilbud. Fra Efteløt er det bare rundt 15 minutter til teknologiparken og «industrien». Det er ikke en lang reisevei. Likevel hører vi gang på gang om utvikling av bykjerne og sentrum – mens bygdene knapt nevnes. Potensielle tilflyttere spør etter tomter i utkant av sentrum, eller på bygda, men mulighetene finnes ikke der nå.
Boligprisene er en av de største barrierene. En leilighet i ytterkanten av sentrum koster like mye som en enebolig med hage og garasje en halvtimes kjøretur unna. Mange unge og nyansatte i industrien velger derfor å pendle fremfor å etablere seg her og nettopp derfor må vi etablere dette tilbudet i egen kommune. Det er ikke mangel på arbeidsplasser som er problemet – det er mangel på et botilbud som passer vanlige folk, og vanlige folks lommebøker.
Kollektivtilbudet er en annen akilleshæl. Uten bil er tilværelsen i kommunens ytterkanter tungvint. Skal Kongsberg kommune – ikke bare Kongsberg by – bli attraktiv for barnefamilier og tilflyttere, må bussen faktisk gå.
Så er det handelen. Kongsberg blør kunder til Mjøndalen, Krokstadelva og Notodden. Ikke fordi folk ikke vil handle lokalt, men fordi tilbudet, parkeringsforholdene og utvalget rett og slett er bedre andre steder. Detaljhandelsregler som hindrer etablering av store kjedebutikker i hensiktsmessige områder, er ikke sentrumsvennlig politikk – det er politikk som sender pengene ut av kommunen. Handelslekkasjen er et reelt omdømmeproblem, ikke bare et økonomisk ett.
Og omdømmet – ja. Kongsberg er opptatt av det. Men omdømme bygges ikke med pressemeldinger og strategidokumenter. Det bygges når folk faktisk trives, når nabolaget fungerer, når skolen er trygg og nær, og når man føler at kommunen satser på der man bor.
Ja til svømmebasseng. Ja til en levende Magasinpark. Ja til utvikling av gågata. Men på hvilken bekostning? Hvis svaret er nedlagte skoler, dårligere kollektivtilbud og stagnasjon i bygdene, er ikke regnestykket særlig innbydende for min del. Jeg kan reise til Flesberg for å svømme, eller gå meg en tur mellom trærne i hagen eller invitere naboen på en kaffe på trappa. For la oss være ærlige: Kongsberg har allerede caféer. Problemet er ikke at vi mangler det – problemet er ut fra det jeg skjønner på andre at det skjer for lite her, men jeg tenker også at det handler om at vi er for dårlige til å bruke og støtte det som allerede finnes. Og misforstå meg rett, jeg ønsker utvikling av byen, jeg ønsker svømmebassenger og et pent sentrum. Men når den totale kassa er det vi prater om og ikke kun enkelte budsjetter må kommunen sees på som en helhet.
Vekst i Kongsberg og kommunen snakker mye om «Team Kongsberg». Da må laget faktisk inkludere hele kommunen – ikke bare aktørene som eier eiendommer langs Storgata og andre sentrumsnære bygninger.
Sats på bygda. Få fart på tomter utenfor sentrum. Bygg ut kollektivtilbudet også utenfor sentrum. Ikke legg ned skoler og kall det utvikling. Og markedsfør det Kongsberg faktisk er: en hel kommune med mye å by på.
Det er slik vi bygger et omdømme – og får folk til å flytte til Kongsberg.