Herold

Det skjer noe med Kragerø når sommeren nærmer seg – vi ser det tydelig rundt oss. For mange av oss som er oppvokst her, handler sommeren like mye om sommerjobber, familietradisjoner og mennesker som holder byen i gang – som om sol, svaberg og sene sommerkvelder.

Vi merker at det er noe i gjære – noe som skjer. Byen vår er i endring, og vi legger aller først merke til det i helgene. Uteserveringene åpner, det er brått mye flere folk i gatene, og ferjekøene strekker seg helt til Spar. Køene vokser for øvrig også på Kiwi på brygga, det merkes når lunsjen skal kjøpes og man plutselig havner bak en hytteturist med en handlevogn som tydelig viser at de er klare for å åpne hytta.

Vi vet alle hva som er i ferd med å skje: Alle gjør seg klare for sommer i Kragerø. Og for min del kjenner jeg det bruse litt ekstra i kroppen når jeg tenker på alt vi har i vente.

Sommer i Kragerø er best – ingen protest!

For la oss være ærlige – vi bor ikke i Kragerø fordi vi elsker snø, i alle fall ikke flesteparten av oss. Vi bor her fordi vi elsker skjærgård, svaberg, sol og alt annet som betyr sommer for hver og en av oss. Det er jo også uten tvil derfor så mange velger å besøke oss.

Og enten du er fastboende, deltidsbeboer eller turist, har vi alle våre egne oppgaver og ritualer som vi nå tar fatt på i tiden framover. Vi er i gang med store og små forberedelser for å møte sesongen, best mulig rustet for kos, strandliv og sene sommerkvelder.

Kragerøs mange terrasser, hager og smau fylles med sommerblomster. Hvor enn du snur deg, henger folk i en vegg med en malerkost., samtidig som griller pusses, hagemøbler oljes, sommerklær pakkes ut, vinduer vaskes og hytter åpnes. For det er mye som skal på plass før vi er helt klare.

Jobbe først, så kos!

Selv har jeg allerede erklært «balkongsesongen» for offisielt åpnet, og både rukket flere grillmiddager og et par glass vin på takterrassen.

Alt dette begynner å bli ritualer jeg kjenner godt igjen. Både mine egne og naboens små gjøremål, i tillegg til alt resten av byen har på oppgavelista si. Bypatruljen og kommunen har allerede vært ute og forskjønnet byen vår i lang tid – heia dem! Og denne transformasjonen er noe vi som har vokst opp her kjenner igjen fra vi var barn – vi vet hva vi har i vente når sommeren nærmere seg.

Det som derimot er et ganske ukjent konsept for meg, er at jeg faktisk skal ha tre uker sommerferie for første gang siden ungdomsskolen. Og det gleder jeg meg skikkelig til. Sommerferie i Kragerø, liksom – for en luksus. For selv om vi alltid har gjort oss klare for sesongen i det som må være Norges fineste sommerparadis, har ikke sommer nødvendigvis betydd ferie for oss alle.

Sommerjobb må man ha

Det skal legges til at det overhodet ikke har vært synd på meg fram til nå. I mange år har jeg og familien prioritert å ta ferie på vinteren for å reise til Mexico, der mannen min er fra. Sånn ble det ikke i år, og vi får i stedet en deilig innbytter i form av sommer i Kragerø.

Før jeg begynte å ta ferie i Mexico, bodde jeg der, og da ble det sommerjobb i Kragerø om sommeren – rett og slett for å finansiere hjemreisen. Det gjorde meg egentlig ikke så mye, for som nevnt hadde jeg ikke hatt særlig sommerferie før det heller. Når man er oppvokst i Kragerø, betyr sommer for de aller fleste sommerjobb. Det gjorde det for meg også.

Den første jobben var i isbaren hos Kragerøgrillen, bedre kjent som Mørland, som lå der Brødrene Brubakken ligger i dag. Etter det ble det mange somre som ryddehjelp og servitør på Lanternen, før jeg prøvde meg noen sesonger på Skåtøy Kafé. Til slutt var det jo heller ikke til å komme unna jobb i familiebedriften på torget – Ch. Hiis Blomster.

Byfolk

Som ungdom i Kragerø var det en del av pakka: Vi jobbet, badet, solte oss og festet mellom slagene. Helt uproblematisk, og egentlig bare det sommer var for oss lokale.

Sånn var det for mange av foreldrene våre også. Mange næringsdrivende i Kragerø lever av sommersesongen, og da ryker naturlig nok ferien for dem som må holde hjulene i gang. Men de fleste av oss liker det – og er ikke minst vant til det.

Det har dog sine morsomme konsekvenser. Som da jeg var så heldig å få bli med en Oslo-kar ut på hytta i fjor i forbindelse med et intervju. Han var grei nok til å hente meg med båt, og jeg måtte innrømme, idet jeg gikk litt ustø om bord, at jeg ikke var særlig båtvant.

Han lurte på om han hadde misforstått da jeg sa at jeg var oppvokst i Kragerø. Jeg kunne bekrefte at det hadde han ikke, men forklarte også at vi egentlig er to typer her: De som nærmest er vokst opp i en jolle fordi de faktisk bor på en øy – og så har du en del av oss «byfolk», med foreldre som jobbet hele sommeren, og som derfor aldri ble helt rå bak roret.

Sommerminner fra Berg

Mine sommerminner består mye av at alle seks kusinene og fetterne ble gjetet bort på et Berg sammen med én utvalgt forelder for dagen, sånn at resten kunne jobbe.

Tante var lur – hun stilte oss på rekke og smurte alle i ansiktet én etter én på rekordtid. Litt vondt i nesa fikk vi, men vi var lykkelige barn, og dagens forelder hadde nok brødskiver i en gammel isboks til å holde oss gående hele dagen og kanskje noen boller til dessert. Lykken var svett ost og svømmehud mellom tærne.

Hvis alle måtte jobbe, hendte det at vi ble med i drivhuset til bestefar. Og som eldst fikk jeg til og med være med mormor og selge blomster på torget. Et ansvaret jeg tok høyst seriøst!

Bak hver is

Og selv om Kragerø er noe annerledes i dag enn da jeg var barn på 90-tallet, er det også mye som er likt.

Det er mange som gjør seg klare for en sesong som betyr mer jobb enn resten av året. Og selv om jeg faktisk skal ha ferie i år, er jeg ekstra takknemlig for alle dem som holder hjulene i gang når restaurantene fylles, båtene legger til og byen fylles av sommerglade mennesker.

For bak hver is, hver blomsterkasse og hvert serverte rekesmørbrød står det folk som vet at sommeren i Kragerø aldri bare har handlet om ferie. For mange av oss har den vært jobb, familie, kaos, solbrente neser og litt for sene kvelder før jobben kaller igjen morgenen etter. Og kanskje er det nettopp derfor vi elsker den så høyt.