Herold

I Kragerø Blads omtale av Vestmar barnevernstjeneste beskrives en tjeneste under hardt press. Det er et alvorlig bilde som tegnes – men dessverre ikke et overraskende ett.

Høy saksmengde, mer komplekse saker og et stort antall fristbrudd vitner om en tjeneste som jobber på grensa av det forsvarlige. Samtidig løftes de ansatte fram som et lyspunkt. Det er både riktig og viktig. Men det er også et tydelig varsko.

For dette handler ikke først og fremst om enkeltansatte eller én tjeneste. Det handler om hvilke rammer kommunene gir velferdstjenestene – og hva som skjer når økonomien blir så stram at forebygging må vike.

Kragerø kommune står på ROBEK-lista. Erfaringene er tydelige: Når kommuner må kutte, er det ofte de forebyggende tjenestene som bygges ned først. Helsestasjon, skolehelsetjeneste, lavterskeltilbud og oppfølging i skole og nærmiljø svekkes.

Men behovene forsvinner ikke.

De flyttes – og de vokser.

Det er nettopp dette vi nå ser i Vestmar. En kraftig økning i bekymringsmeldinger beskrives som den «nye normalen». Sakene er mer krevende og varer lenger. Barnevernet får et stadig større ansvar – ikke fordi problemene starter der, men fordi andre deler av hjelpeapparatet er svekket.

Da blir barnevernet siste sikkerhetsnett.

Tallene som presenteres er tydelige: Ansatte i Vestmar håndterer langt flere saker per årsverk enn snittet i fylket, samtidig som kommunen bruker en lavere andel av budsjettet på barnevern. Dette er ikke bærekraftig over tid.

Ingen tjenester kan levere forsvarlige og gode tjenester når belastningen er så høy over så lang tid.

Bruk av kortvarige vikarer kan avlaste noe der og da, men det løser ikke de grunnleggende utfordringene. Barnevern er relasjonsarbeid. Barn og familier trenger stabilitet, kontinuitet og tid. Ansatte trenger rammer som gjør det mulig å gjøre jobben sin over tid – uten å bli slitt ut.

Det hjelper lite å lappe på en underbemannet tjeneste.

Det som trengs, er politiske prioriteringer.

FO organiserer barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere – fagfolkene som står i dette arbeidet hver dag. Vi vet hva som virker: tidlig innsats, sterke forebyggende tjenester og tilstrekkelig bemanning.

Spørsmålet er om den kunnskapen blir tatt på alvor.

I Kragerø er det et politisk flertall som har vært tydelige på betydningen av sterke fagmiljøer og samarbeid med fagbevegelsen. Det er bra. Men da er tiden også inne for å lytte.

Når barnevernstjenesten selv beskriver situasjonen som alvorlig, når fristbruddene er høye, og når Statsforvalteren uttrykker bekymring, er ikke dette en sak man bare kan ta til orientering.

Det er en sak som krever handling.

Vårt budskap er tydelig: Uten styrking av forebyggende tjenester og bemanning, vil presset på barnevernet fortsette å øke – og flere barn risikerer å få hjelp for sent.

Det ansvaret ligger hos kommunens ledelse og folkevalgte.

Det kan ikke tas til orientering.

Monica Holtan, nestleder FO Vestfold og Telemark

Barnevernet under hardt press: – Den nye «normalen» og ikke en bølge som vil gå over