Herold

Det begynner å bli noe nesten komisk over hele greiene. Sånn mørk bergensk humor der du egentlig ikke vet om du skal le eller bare stirre tomt ned i kaffekoppen og mumle «det kan no ikkje vere sant».

For nå skal altså Storetveit få ny gang- og sykkelvei til 262,6 millioner kroner. Under to kilometer vei. Farten skal ned til 40. Veien skal snevres inn for å redde hagene. Gangbroen som ble kjørt ned skal ikke bygges opp igjen. Parkeringsplasser skal bort. Og alt dette pakkes inn i fine ord om trygghet, miljø og myke trafikanter.

Vil bygge sykkelvei til 262 millioner på Storetveit: Smalere vei skal redde hagene

Ingen er imot trygg skolevei. Ingen normale folk er imot sykkelvei heller.

Problemet er at absolutt alt som bygges i dette landet nå ser ut til å koste så mye at folk flest begynner å lure på om man bestiller asfalt fra månen.

Og Storetveit er ikke alene. Det er jo det som begynner å bli det virkelig oppsiktsvekkende.

Borte på strekningen mellom Nesttun og Hop hadde man allerede sykkelvei store deler av traseen. Gammel jernbanetrasé. Eksisterende løsning. Likevel klarte prosjektet å vokse fra rundt 193 millioner til 468 millioner kroner. Nesten en halv milliard for litt over to kilometer.

Fordi dagens standard plutselig ikke var god nok lenger.

Nå skulle alt separeres. Alt optimaliseres. Alt tilpasses nye krav. Og vips så kostet en oppgradering omtrent det samme som større samferdselsprosjekter gjorde før i tiden.

Så har vi prosjektet mellom Hagerups vei og Mindemyren. Også der snakker vi godt over 200 millioner kroner. Det samme med Lagunen–Nesttunbrekka hvor prislappen passerte 200 millioner for ny sykkelvei og tilrettelegging.

Dette handler ikke lenger om én dyr sykkelvei. Det handler om et system som virker ute av stand til å bygge noe som helst uten at kostnadene eksploderer fullstendig.

For hver eneste gang kommer de samme formuleringene om helhetlig byutvikling, miljøtilpasning, universell utforming, overvannshåndtering, moderne standard og separering av trafikantgrupper. Og hver eneste gang ender det med at en relativt vanlig veiombygging får en prislapp som får vanlige folk til å lure på om Miljøløftet bygger sykkelveier eller forbereder månelanding på Landås.

Det høres jo fantastisk ut på papiret. Men ute blant folk begynner mange å stille det enkle spørsmålet som politikerne tydeligvis ikke liker:

Ka e det som foregår?

For dette er jo ikke tunneler gjennom fjellkjeder eller gigantiske broer over fjorder. Det er fortau, sykkelveier, kantstein, asfalt og litt ombygging av eksisterende veinett.

Likevel flyr hundremillionene rundt som om vi fortsatt lever i 2012 og oljepengene spretter opp i kommunekassen

Samtidig får folk høre at kommunene må spare. Eldreomsorgen presses. Skoler kuttes. Veier forfaller. Vedlikehold utsettes. Men sykkelveier? Der ser det ut til at pengesekken fremdeles står vidåpen.

Det mest fascinerende er nesten hvordan alt alltid skal gjøres vanskeligere enn nødvendig. Gangbroer fjernes og erstattes med lysregulerte kryss på bakkenivå. Veier snevres inn. Parkeringsplasser forsvinner. Trafikken skal ned. Farten skal ned. Alt skal styres, reguleres og designes etter et slags ideal der bilen nærmest behandles som et samfunnsproblem som må presses bort bit for bit.

Og ja da, Bergen trenger sykkelveier. Byen trenger tryggere løsninger. Men folk flest er ikke dumme heller. De klarer å se forskjellen på nødvendig utbygging og et offentlig system som virker å ha mistet fullstendig kontakt med hva vanlige mennesker oppfatter som normale kostnader.

For når en sykkelvei plutselig koster en kvart milliard her og en halv milliard der, da begynner det å lukte mer systemfeil enn samfunnsplanlegging.

Og det mest bergenske av alt er kanskje at folk allerede kjenner hele oppskriften, for først kommer budsjettet og de fine presentasjonene, så kommer kostnadssprekken. Deretter dukker de “uventede utfordringene” opp som ingen visstnok kunne forutse, før politikerne noen måneder senere må finne enda flere millioner fordi prosjektet plutselig ble langt dyrere enn planlagt likevel.

Og til slutt står en politiker foran en mikrofon og sier at dette var nødvendig for fremtidens Bergen.

Mens folk hjemme rundt frokostbordet sitter og lurer på hvordan litt asfalt og noen fortau kunne bli dyrere enn halve boligfelt.