Herold

De første åreneetter at jeg flyttet fra Florø i 1976, var det alltid en fryd å nærme seg byen sjøveien fra sør.

Så ble det til at jeg og mine kom landeveien til byen i noen år. Vi så jo at det skjedde en del i og omkring byen, uten at vi reagerte sælig på dette - hverken positivt eller negativt.

For 7-8 år siden bestemte vi oss for at det igjen var på tide å ta båt fra Bergen til Florø. Avslappende reisemåte. Etter passering av Svanøy ble oppmerksomheten rettet nordover mot det som ble antatt å være et kjent og kjær skue. Forventningene steg da vi nærmet oss Stabben. Så kom Florøvika til syne, og hvilket sjokk det ble.

Småbyidyllen druknet fullstendig i steinhauger, tanker, kraner, oljeplattform m.m. I tillegg var flere av holmene og øyene vi besøkte i barndom og ungdom sprengt bort og jevnet ut til grått industriområde. Alt dette nye ruvet over eller overskygget sentrumsbebyggelsen og det som var en nydelig og idyllisk innseiling til byen.

Nå ser det ut til at kommunens folkevalgte har vedtatt ytterligere industriutbygging mot Måsholmen. Her vil enda flere holmer og øyer bli sprengt bort og jevnet ut til grått industriområde. Det kan sikkert argumenteres for en slik utbygging, men man kan ikke nekte for at dette er rasering av en vakker kystnatur.

Når man nå kommer til Florø, enten det er sjøveien, landeveien eller lufteveien, så ser man en tidligere idyll innpakket i grå industri.

Florøsangen bør vel da omdøpes til: "Skjønn var du by" ? Skjønn er den ihvertfall ikke lenger.