â Hvor starter og ender bydelene? Nye bergensere etterlyser svar
Plus
Summetonen er Bergens puls, sjel og ventil for akutt frustrasjon, glede, raseri, eller et godt eller dumt spÞrsmÄl. Innleggene stÄr for innsenderens regning.
Send ditt innlegg til summetonen@ba.no
Hjelp!
â For oss nyinnflyttede bergensere, og etter store diskusjoner med venner og familie, trenger vi en redegjĂžrelse pĂ„ hvor dagens bydelsgrenser starter og ender. Oppfatter at folk ikke vet «kor» de egentlig bor og at en redegjĂžrelse til byens befolkning er nĂždvendig og pĂ„ hĂžy tid! Takk og hĂ„per dette kan hjelpe de tusen hjem og forvirra sĂžrlendinger.
Magnus Emil Johannessen
Et tilbakesveip i fortid og Ä «se fremover»!
â Hvor hjelpelĂžs kan man ikke bli nĂ„r en blir «utlevert» til de trender som kan ligge i skole- og undervisningssystemet? Empirismen, teknikk og «maskinerier»! «Faderen» til empirismen mener mange er filosofen Francis Bacon (1561â1626), empirist og tilhenger av praktisk viten: kunnskap = makt. Bacon var en person som mange mener innvarslet de trender som i dag leverer grunnpremissene for det moderne vestens ensidige empiristiske og materielle fokus i skole og kultur. Dessverre spĂžr mange: Hvor er det frie, skapende «Ändsmennesket»? Den teknologiske tidsalder kan pĂ„ sett og vis tilbakefĂžres til Francis Bacon, understĂžttet av den franske filosofen og matematikeren RenĂ© Descartes (1596â1650).
Det er de som har uttalt om Bacon at han var som en faustisk skikkelse, en universell begavelse med tilhÞrende «spesialiteter» som kapitalisme og markedsliberalisme! I dagens USA har markedstenkningen gÄtt i kompaniskap med en kristenkonservatisme preget av fremmedfrykt, indre opplÞsning og klasseskille. En slags Charles Dickens-tid, «HÄrde tider». Et slags USA-«kongerike», styrt av Trump.
En idé i dag mÄ vÊre Ä gi verden et filosofisk og et idéhistorisk fundament, Ä kunne se enkeltindividet, det frie, skapende «Ändsmennesket»! Dette kan vÊre vanskelig i den anglo-amerikanske empiriske og vitenskapelige tenkning og kultur, hvor mÄneferder og raketter er satt som «kronjuvelen». Undervisningssystemene burde strekke seg mer etter idealismen, for eksempel i skolen. Her kan en vekke elevenes nysgjerrighet og interesse! Dette for Ä forstÄ sitt eget utgangspunkt i tiden.
Derfor burde idéhistorie bli satt inn allerede i grunnskolen og videregÄende som et faglig «gebet». Dette mÄtte da selvsagt gjÞres ut ifra elevenes egen modning og pÄ en billedlig mÄte, ellers kan resultatet bli en «overarbeidet hjerne» og et «trett intellekt» altfor tidlig.
Hvorfor idéhistorie? Med et slikt fag fremfÞrt pÄ riktig mÄte, kan man skue tilbake til tidligere tider og kulturer, og muligens «se» generasjoner tilbake i deres idéverden. PÄ dette vis vil en ogsÄ forstÄ hvor dagens fenomener kan ha sitt opphav fra og hvordan de har utviklet seg. Dette kan vi kalle for god livsinnsikt og anskuelse. Et slikt tilbakesveip i tid vil kunne virke dannende pÄ enkeltindividet. De har mer eller mindre fÄtt fast grunn under sitt stÄsted i nÄtid!
Gunnar Borgen NygÄrd, billedkunstner og dukkespiller
Fargerik alderdom
â Det har ofte streifet meg at jeg har vĂŠrt for lite fargerik i livet. Livet har endelig vĂŠrt fargerikt nok, pĂ„ godt og vondt, om jeg kan si det slik. Det Ă„ erkjenne meg selv som gammel, har omsider gĂ„tt opp for meg. Det rare er: jeg fĂžler meg ung i mitt syke hjerte. Sykt vet jeg at det er, etter til dels lange og mange sykehusopphold den senere tiden.
Selv har jeg erfart at det Ă„ mĂžte dĂžden er egentlig ikke sĂ„ ille. Da jeg ble reddet og restituert fra drukningsdĂžden som 12-Ă„ring, har det etterlatt seg et nydelig og godt minne. Alt var lys grĂžnt og skjĂžnt siste gang jeg seg mot bunnen, et sted i NordĂ„svannet. Ikke i det hele tatt er jeg redd for Ă„ dĂž, bare hunden min Tico fĂ„r et godt liv videre, om jeg «mĂ„ slippe taket» fĂžr ham som bare er syv Ă„r. Da en skjĂžnn og dyktig eier av et av byens Vita-utsalg ga meg som gave en glansvask til hĂ„ret mitt, ble jeg utrolig glad. Fordi jeg har vĂŠrt en trofast kunde i hennes butikker fra hun startet, kjenner vi hverandre ganske godt. Hun vet at jeg har vĂŠrt til dels lange perioder innlagt pĂ„ sykehus. Derfor Ăžnsket hun at jeg skulle friske meg opp pĂ„/i hĂ„ret. Blondine har jeg alltid vĂŠrt â vi er vel regnet som litt dum ogsĂ„.
«HĂžvdingen» i vĂ„r store Hatland-familie, tante Borghild, var helt grĂ„ i hĂ„ret. Hennes skarpe blikk, med vakre brune Ăžyne, hadde full oversikt nĂ„r vi hadde de store familiemiddagene hjemme pĂ„ gĂ„rden Hatland pĂ„ OsterĂžy. Hun var fargerik selv om hun var grĂ„, tenkte jeg alltid som barn. Vi var 33 sĂžskenbarn. Alle ble etter hvert grĂ„ i hĂ„ret â om de fikk beholde det. Noen av mine fettere fikk kanskje ikke det.
Selv ble jeg flintskallet gjentatte ganger i forbindelse med kreftoperasjoner, cellegift og strÄlebehandlinger. Da prÞvde jeg Ä gjÞre meg fargerik, med flotte sjal tullet rundt hodet og dekorativ Þrepynt. At Camilla i Vita ga meg denne glansvasken til mitt grÄnende hÄr, ble faktisk en litt mislykket, men likevel spennende opplevelse. Tankene mine gikk tilbake til min mor som skulle i bryllup en dag i 1977. Hun ba meg vÊre frisÞr, Þnsket klipp og farging av det grÄ hÄret sitt.
Resultatet vekket oppsikt. Min sÞnn, som den gang var 4 Är, utbrÞt: «momo er blitt punker». Hun var jo det. Fullstendig gulrot-oransje-farget var hÄret blitt. Bryllupet ble visst en god opplevelse som «punker» likevel. Faktum er at jeg siste Ärene har tenkt: «sÞren at jeg ikke har brukt mer farger i livet mitt». Derfor er jeg glad for at jeg vÄget meg ut med lilla hÄr i gÄr, etter tabben jeg opplevde med glansvasken.
Ingjerd Hatland, sentrum
Danseglede
â Jazzdans pĂ„ Step In Dansestudio pĂ„ Midttun er sosialt og gĂžy!
Hvis du liker Ă„ bevege deg til musikk, kan vi virkelig anbefale Step In. Du trenger ikke Ă„ ha danset fĂžr for Ă„ starte â de har nybegynnerkurs hvor alle kan lĂŠre. Det er flest jenter med, men ogsĂ„ noen gutter.
Om hÞsten Þver vi inn et show som vi skal fremfÞre i Grieghallen! Har du lyst pÄ en gÞy hobby og nye venner? Bli med pÄ dansen, da vel!
Vilde og Matilde (13)
SĂžndager
â Det er litt kjedelig at alt er stengt pĂ„ sĂžndager. Vi skulle Ăžnske det var litt mer Ă„pent, bĂ„de butikker og kafeer.
Duaa og Abbas
For miljĂžet
â Jeg foreslĂ„r Ă„ ta i bruk elektriske bĂ„tmotorer. Disse forurenser ikke havet.
Jill Margrete RĂžssevold, medlem av MiljĂžpartiet De GrĂžnne
Historien om King Oscar og sardinfabrikkene pÄ AskÞy
â Jeg leser stykket om Ă„pningen av sardinbutikken King Oscar pĂ„ Strandkaien, men savner litt av den lokale historien. Den aller siste fabrikken i Norge lĂ„ nemlig pĂ„ Davanger pĂ„ AskĂžy. Tidligere var det tre sardinfabrikker i drift her: pĂ„ Hauglandshella, i Hetlevik og pĂ„ Davanger.
Fabrikken pÄ Hauglandshella ble lagt ned i begynnelsen av 1960-Ärene, mens den i Hetlevik holdt ut til 1970-Ärene. Her jobbet nesten hele bygden i sardinproduksjonen. Den aller siste fabrikken, Davanger, ble lagt ned i 2008. Da ble all produksjon flyttet til Polen.
Jeg har fortsatt en boks fra da de la ned i 2008. Det var tolags sardiner, en litt finere sild. Jeg synes denne historien burde vÊrt med i avisen nÄr de fÞrst skriver om King Oscar.
Helge Holmedal
Streiken
â I Norge har vi et trepartssamarbeid der staten sitter pĂ„ siden og bidrar. Hva om de heller gikk inn med en garanti? Ă rsaken til problemene er at de ikke klarer Ă„ holde orden pĂ„ sitt eget byrĂ„krati.
Arne
Sotra er det naturlige navnet!
â Langs Norskekysten er det smekkfullt av mindre og stĂžrre Ăžykommuner. Ăygarden kommune er ikke spesiell pĂ„ den mĂ„ten. Men navnet pĂ„ Ăžygruppen vĂ„r har vĂŠrt Sotra i uminnelige tider, og slik fremstĂ„r vi ogsĂ„ pĂ„ alle kart: Sotra. Skilting langs veiene viser ogsĂ„ Sotra. Ingenting ville vĂŠre mer naturlig enn at kommunestyret innser dette feilgrepet, og vedtar Sotra som kommunenavn! FĂžrst da vil kart og terreng stemme overens!
Terje Haugom
Siste videoer fra BA (embed)
Les flere summetoner her: Overtid fra fĂžrste time Ăždelegger fleksibiliteten for alle