Hva er USAs neste trekk?
USAs president er «svÊrt skuffet» over enkelte Nato-land. Var Nato-mÞtet i Helsingborg egentlig en stor redningsaksjon?
I bydelen Neuköln i Berlin sitter Petra Wermke og skroller pÄ telefonen sin pÄ en benk i vÄrsolen.
Hun blir ikke helt enig med seg selv i om det er bekymringsfullt at USA vil trekke militĂŠre styrker ut av landet.
â Hvis katastrofen fĂžrst skulle vĂŠre ute, vil Tyskland vĂŠre midt i konflikten og da vil vi trenge disse missilene.
â Jeg har alltid vĂŠrt imot vĂ„pen og missiler, men nĂ„ vet jeg ikke lenger, for nĂ„r slike folk som Trump sitter ved makten, da er det den sterkestes rett som gjelder, sier Wermke til NRK
Petra Wermke er litt usikker pÄ om det er bra eller dÄrlig at USA vil trekke seg gradvis ut av Europa.
Godt og vel 50 mil lenger nord, i den svenske havnebyen Helsingborg stÄr Natos generalsekretÊr Mark Rutte pÄ en pressekonferanse.
Natos utenriksministermÞte er ved veis ende. Et historisk mÞte pÄ mange mÄter. Ikke bare er det fÞrste gang Sverige er vertskap for et hÞynivÄmÞte etter at de ble medlem av forsvarsalliansen. USAs rolle i Europa videre er spÞrsmÄlet alle stiller.
â Vi kommer til Ă„ se et skifte der Europa tar stĂžrre ansvar, sa Mark Rutte da han holdt et pressekonferanse etter at mĂžtet var avsluttet.
â Det var et veldig godt mĂžte. Jeg fĂžlte vi kom sammen igjen, sa Rutte da han fikk spĂžrsmĂ„l fra salen om Ă„ oppsummere mĂžtet.
Rutte gikk ikke med pÄ at det hadde vÊrt en redkningsaksjon bak lukkede dÞrer. Men:
â Vi er bedre justert nĂ„ enn fĂžr mĂžtet.
Skuffet Trump
PÄ vei til Helsingborg sa USAs utenriksminister Marco Rubio at president Donald Trump er «svÊrt skuffet» over Nato-medlemmene som ikke Äpnet for at USA kunne bruke deres baser under angrep pÄ Iran.
Marc Rubio snakker til medier fĂžr avreise fra Florida til Helsingborg.
I kjÞlvannet av dette har USA varslet at de vil trekke flere av sine 68.000 amerikanske soldater ut av en rekke europeiske land. Det startet med Tyskland, og planen var Ä gÄ videre med Polen.
Men dagen fÞr det viktige Nato-mÞtet kom kontrabeskjeden. USA sender likevel 5000 soldater pÄ rotasjon til Polen.
â Jeg Ăžnsker kunngjĂžringen velkommen. VĂ„re militĂŠre ledere arbeider med detaljene, men la meg vĂŠre tydelig. Den kursen vi legger handler om et sterkere Europa og et sterkere Nato. Vi vil, over tid, bli mindre avhengige av Ă©n alliert, enn vi har vĂŠrt veldig lenge, sa Rutte under mĂžtets Ă„pning.
Marco Rubio brukte mye av sin taletid pÄ Ä skryte av Sverige som nytt Nato-land.
â Sverige har vĂŠrt et kjempebra nytt medlem, sa han ved ankomst til mĂžtet i Helsingborg.
Droner og GrĂžnland
Men han gjentok ogsÄ den amerikanske kritikken av Nato.
USAs utenriksminister Marco Rubio landet i Malmö natt til fredag.
â Enhver allianse mĂ„ vĂŠre bra for alle som er involvert. Det mĂ„ vĂŠre en tydelig forstĂ„else for hva forventningene er. SĂ„ vi har behov for Ă„ arbeide med det grunnlaget, sa Rubio.
Han understreket at tematikken ville bli tatt opp pÄ dagens mÞte, men understreket ogsÄ at det neppe kom til Ä komme noen lÞsning i dag. IfÞlge ham er det de andre landene som mÄ ta dette videre til toppmÞtet i Tyrkia i juli.
Nato-sjefen Mark Rutte og USAs utenriksminister Marco Rubio ga sine kommentarer fĂžr utenriksministermĂžtet startet.
NĂ„r man i tillegg til dette vet at land nĂŠre russergrensen stadig opplever Ă„ fĂ„ luftrommet krenket av droner â og USAs sterke Ăžnske om kontroll over GrĂžnland, er det mange som har pekt pĂ„ at Nato stĂ„r i en krise.
SÄ langt vil ikke Rikard Bengtsson, dosent i statsvitenskap ved Lunds universitet, gÄ.
Nato 3.0
â Jeg tror mange har lagt merke til spĂžrsmĂ„let rundt GrĂžnland og hvordan USA nĂ„ pĂ„ mange omrĂ„der tenker annerledes rundt et redusert engasjement i Europa. Dette vil helt klart bli diskutert pĂ„ mĂžtene fremover, selv om det ikke stĂ„r oppfĂžrt pĂ„ den offisielle dagsorden, sier han.
â Et mer europeisk Nato hvor europeerne mĂ„ ta mer ansvar for europeisk sikkerhet, ser ut til Ă„ vokse frem. Men det er ikke noe man bare kan bestemme seg for, det handler om den politiske vilje hos medlemslandene, sier Bengtsson.
Rikard Bengtsson er dosent i statsvitenskap ved Lunds universitet.
Et fremtidig Nato â et «Nato 3.0», som generalsekretĂŠr Rutte har dĂžpt det, vokser frem.
â Vi skal bygge Nato 3.0. Det krever et sterkere Europa og et sterkere Nato. Det er viktig at man synkroniserer amerikansk nedtrekk av soldater med en oppbygging pĂ„ europeisk side, sier utenriksminister Espen Barth Eide til NRK pĂ„ vei inn til mĂžtet
â Det trenger ikke vĂŠre en-til-en. Men det er sĂŠrlig viktig at Europa blir enig om Ă„ styrke de kapasitetene som bare USA har hatt, slik at Europa fĂ„r en mer selvstendig evne. Det vil ogsĂ„ styrke samholdet i Nato pĂ„ sikt, mener Eide.
Lars LĂžkke er optimist
Hans danske kollega, fungerende utenriksminister Lars LÞkke Rasmussen, hadde satt krevende regjeringsforhandlinger i Danmark pÄ pause for Ä delta pÄ mÞtet i Helsingborg. Til NRK forteller LÞkke at han er optimist pÄ eget lands vegne.
â Vi hadde et meget suksessfullt mĂžte i Haag i fjor, hvor vi satte noen historiske mĂ„lsettinger som ogsĂ„ Europa har begynt Ă„ levere pĂ„. Vi nĂŠrmer oss 3,5 prosent og har en klar mĂ„lsetting om Ă„ nĂ„ det innen 2030. Det forutsetter seg uansett hvilken regjering vi fĂ„r i Danmark, sier Lars LĂžkke med klar referanse til de krevende regjeringsforhandlingene i hjemlandet.
Lars LÞkke Rasmussen er optimist pÄ Natos fremtid.
LÞkke understreker ogsÄ at det er krevende med vekslende meldinger fra USA om europeisk tilstedevÊrelse.
â Den siste melding som kom i natt er jo positiv, med en amerikansk ambisjon om at de sender 5000 soldater til Polen. Men det er helt riktig at vi ser skiftende signaler. Derfor mĂ„ man fokusere pĂ„ hva som faktisk skjer, og det er en oppbygging.
â Vi leverer pĂ„ de mĂ„l vi har satt oss â ogsĂ„ pĂ„ Ukraina. 92 prosent av hele stĂžtten til Nato kommer fra Europa, sier den fungerende danske utenriksminister.
Ser gjerne at USA reiser
I Berlin treffer NRK Sirin Manolya Sak. Hun synes det ville vĂŠrt fint om de amerikanske soldatene holdt seg borte fra Tyskland.
Sirin Manolya Sak synes ikke amerikanerne bĂžr vĂŠre i Tyskland.
â PĂ„ Rammstein er det utstasjonert flere amerikanske soldater enn noe annet sted utenfor USA. De kom etter andre verdenskrig som en okkupasjonsmakt og nĂ„ kan vi fortsatt fĂžle oss litt som om vi er et land under okkupasjon. Derfor er det flott om de reiser hjem igjen, sier Sirin Manolya Sak i Berlin.