Herold

Mah-Rukh Ali (44) var redd da hun ga ut bok om IS i 2015. Nå gir hun ut bok om Iran, og frykter framtida mer enn noen gang.

Spol tilbake til 2017. Mah-Rukh Ali ligger og sover på et hotellrom i Teheran i Iran, og blir vekket midt på natta av at telefonen på rommet ringer.

Det er fra resepsjonen, som forteller at politiet er der.

- De skulle sjekke meg. De ville gi meg beskjed om at «Vi følger med på deg». Og det ble jeg minnet hele tida på mens jeg var der, forteller Mah-Rukh Ali til Dagbladet bok.

Vi møter henne i Oslo sentrum en regntung maidag, for å snakke om boka hennes «Iran og det nye Midtøsten», som er ute i ny og oppdatert versjon nå.

Boka ble først gitt ut i 2018, året etter at den tidligere TV 2-journalisten var i Iran for å samle stoff til boka.

- Å reise rundt som journalist i Iran var vanskelig og frustrerende. Den episoden med politiet var veldig ubehagelig. Jeg husker godt følelsen av å bli fulgt med på. Iranerne er nødt til å leve under dette fryktelige regimet hver dag, og jeg fikk en liten smak av hvordan det er å leve i det. Beskjeden fra dem var at vi ser deg, du har øyne på deg hvor du går, sier hun, og fortsetter:

- Så det var fint å kunne sette seg på et fly og dra hjem igjen til slutt.

Mah-Rukh Ali (44)

Norsk journalist, programleder, kommunikasjonsrådgiver og forfatter.

Jobbet som nyhetsanker på TV 2 i over ti år, hvor hun sluttet i 2016.

Siden da har hun hatt flere jobber, blant annet som redaktør i NRK Buskerud, kommunikasjonssjef i CARE Norge, og rådgiver i PR-byrået Nucleus og i Geelmuyden Kiese.

Ga ut boka «Trusselen fra IS: Terror, propaganda og ideologi» i 2015, og boka «Iran og det nye Midtøsten» i 2018.

Nå har hun skrevet en ny og oppdatert versjon av boka «Iran og det nye Midtøsten».

Har datteren Aylin (15), og er gift med Kjell.

- Viser ingen tegn til svakhet

Mye har skjedd siden Ali var på reise i Iran, og siden boka først kom ut.

Da USA og Israel gikk til angrep på Iran 28. februar i år, fulgte hun spent med. Hun håpet at det kunne føre til en regimeendring, som mange mente, men var sterkt i tvil.

- Mange trodde det ville være en rask operasjon. Her hadde du verdens største og mektigste militærmakter mot Iran, et ganske svekket land, som gjennom flere tiår med sanksjoner også hadde en veldig svak økonomi. Det virket som et regime som var på randen av kollaps. I forkant hadde det jo vært massive protester, der regimet svarte med å massakrere flere titusentalls mennesker ifølge tall fra menneskerettighetsaktivister, sier hun, og legger til:

- Man trodde at det ville være over raskt. Men det skjedde jo ikke.

I den nye boka stiller hun blant annet spørsmålet: Hvordan klarte et økonomisk og politisk svekket Iran å stå opp mot USA og Israel?

- Iran viser ingen tegn til svakhet, selv om de åpenbart er svekket militært. Det vi ser er et regime som ikke bryr seg om at deres eget folk lider. Da regimet oppstod i 1979 hadde de ett mål, og det var å overleve. De lar seg ikke lett knekke, sier hun.

- Hva tror du kommer til å skje framover?

- Det er veldig vanskelig å si. Jeg tror Trump er helt desperat etter å komme seg ut av krigen. Og han vil ha en bedre avtale enn den Obama fikk til i 2015, som var en ganske god avtale.

- Så amerikanerne har egentlig ikke oppnådd noe som helst med denne krigen?

- Nei, og på kort sikt har de vært med på å redde det iranske regimet. Før krigen var de svekket av demonstrasjoner og sitt eget folk, men nå, etter noen måneder med krig, ser man et mer radikalisert regime enn før. De er villige til å gi alt, sier hun.

- Hva tror du om regimets popularitet etter krigen?

- I bunn er det en stor frustrasjon og misnøye med det. Det er et regime folket ikke ønsker seg. Men bombingen av USA og Israel har ikke ført til endring, og folk tyr naturligvis ikke til gatene for å kaste regimet mens bombene regner.

- Du tror at en eventuell regimeendring må komme innenfra?

- Ja. Hvordan kan du bombe et land til demokrati? Det går ikke. Det har vist seg nå at dette har vært en totalt feilslått krig for USA.

Faktisk tror Ali at krigen har gjort at Iran har klart å dra inn et nytt element som ikke var der i utgangspunktet.

- Det handler om Hormuz-stredet. De har klart å dra hele verden inn i konflikten, ved alle de økonomiske implikasjonene det fører til. Nå kommer de til å bruke det i all framtid.

- Har endret seg veldig

Det var i 2016 at Ali sluttet som nyhetsanker i TV 2, hvor hun hadde jobbet i over ti år. Sammen med Terje Svabø ledet hun den første sendingen i TV 2 Nyhetskanalen, som skulle bli den første av veldig mange sendinger Ali ledet.

På spørsmål om hun savner å være nyhetsanker og journalist, svarer hun:

- Jeg føler at jeg har fått oppleve veldig mye spennende i denne verdenen. Men det har jo også forandret seg veldig mye de siste åra. Pulsen har endret seg veldig. Før samlet man seg i større grad til nyhetene på kvelden. Men nå er man på hele tida.

- Og det ville du ikke ha likt?

- Nei, jeg var nyhetsanker i ti år, så alt til sin tid.

- Så du skal ikke gjøre comeback med det første?

- Nei, jeg er fornøyd med sånn jeg har det nå.

Og det hun gjør nå, i tillegg til å være forfatter, er å drive sitt eget selskap som tilbyr blant annet kameratrening. Etter at hun sluttet i TV 2 var hun i noen måneder redaktør i NRK Buskerud, før hun ble kommunikasjonssjef i CARE Norge i 2017. Noen år etter ble hun rådgiver i PR-byrået Nucleus, og startet i Geelmuyden Kiese i 2022, før hun startet for seg selv.

- Du har byttet jobb en del ganger de siste åra, hvorfor det?

- Jeg har vært i byrå i mange år, og nå føles det naturlig å gjøre det jeg gjør nå, sier hun.

- Har du landet der du er nå?

- Jeg vet ikke, gjør man noen gang det?

- Er det tilfeldig at du har byttet jobb en del på en kort periode?

- Etter at jeg sluttet i TV 2 har jeg vært i byrå i seks år. Og det jeg gjør nå føles viktig nå.

- En farligere verden

I 2015 ga Ali ut boka «Trusselen fra IS: Terror, propaganda og ideologi». Før bokutgivelsen bodde Ali i Oxford, hvor hun studerte terrororganisasjonen inngående i et halvt år.

I intervjuer i forbindelse med lanseringa av boka sa hun da at hun var redd for framtida. Den redselen har ikke gitt seg.

- Jeg tror vi går inn i en farligere verden. Vi er mye mer utsatt enn før, ting påvirker oss alle, fordi verden henger sammen. Det har vi jo smertelig sett nå, sier hun, og legger til:

- Men det er også det som alltid har drevet meg som journalist, å prøve å forstå den farlige verdenen vi lever i, og prøve å søke svar. Det har jeg tenkt å fortsette med.