Herold

Kulturrådet i Larvik vil igjen få uttrykke bekymring rundt kommunens Arealeffektiviseringsprosjekt, som medfører salg av bygningsmasse kommunen ikke har behov for, eller anser som en utgiftspost uten inntjeningsmuligheter.

Mange av disse bygningene/ eiendommene blir i dag ivaretatt og benyttet av frivillige lag og foreninger, allmennheten generelt eller profesjonelle drivere.

Felles for de fleste av disse eiendommene er at de representerer en del av byens og innbyggernes kulturarv og - historie, noe som ikke lar seg konvertere til kroner og ører på budsjettenes inntektsside. Reelle utgifter til strøm og vedlikehold, kommunale avgifter og forsikring finner sin plass i regnskapets utgiftsside. Livskvalitet, tilhørighet og felles opplevelser har dessverre ingen tilsvarende budsjettpost på inntektssida. Selv om det forskningsmessig er dokumentert at kulturdeltakelse, i alle former, gir økt livskvalitet og minsker risikoen for tidlig død, får det liten oppmerksomhet i kommunale budsjetter.

I faktagrunnlaget for Arealeffektiviseringen i kommunen er det listet opp 28 eiendommer, av dem er 21 eid av kommunen. Noen er allerede solgt, eller revet. Kulturrådet i Larvik ber om at kommunestyret tillater seg å bruke mer tid på en eventuell realisering av de gjenværende eiendommene. Det er mulig at faktagrunnlaget for Arealeffektiviseringsprosjektet er noe spinkelt, og at bruken av bygningene er større enn først antatt. Har dialogen med de ulike brukerne av disse eiendommene vært tilfredsstillende?

Tidligere i år bestemte kommunestyret seg for likevel ikke å selge Kommunehuset Tjodalyng, til stor glede for de mange som holder til der; Tjølling menighetsråd med sin store aktivitet, Tjølling sangforening som har hatt tilhold og ukentlige øvelser der i snart 40 år og det nyetablerte Tjølling nærmiljøutvalg som gleder seg til å realisere sine arrangement og tilbud i de ærverdige lokalene, til felleskapets beste! Det arbeides nå med å utarbeide en leieavtale med kommunen, hvor driftsutgiftene finansieres av leietakerne selv.

At Thor Heyerdahls barndomshjem også er en av eiendommene som skal være gjenstand for kommunens arealeffektivisering, er ganske utrolig. Da kommunen i sin tid (2007) kjøpte huset, og åpnet det for Larviks befolkning, var det en fantastisk gave. Som foreningslokale for Larvik Historielag, for Larviksmuseet, som «representasjonslokaler» med overnattingsmulighet i forbindelse med offisielle gjester og arrangement, i tillegg til utleie til private selskaper og feiringer har huset vært, og er fremdeles mye brukt.

I faktagrunnlaget til arealeffektiviseringsprosjektet legges «Kostbart bygg å sitte på, når det nesten ikke er i bruk», til grunn for salget. Det konkluderes med at «bygget bør selges, evt. overføres til Vestfoldmuseene, da kommunen ikke kan sitte på en representasjonsbolig».

Kulturrådet i Larvik etterlyser en balansert og helhetlig vurdering, der langsiktig nytte/ kostverdi i et samfunnsperspektiv settes opp mot «kjappe cash» for å pynte på budsjettet innen nåværende periode.

Følgende betraktninger bør med: Når det gjelder salg av en så viktig eiendom, rent historisk, er det interessant å vite mer om det faktiske tallgrunnlaget, om hvor ofte huset er i bruk og til hva. Hvor mange kroner genererer utleiedelen som forvaltes av Stavern og Larvik Event? Hvor mange arrangement har Larvik Historielag i Heyerdahlhuset i løpet av et år? Ja, hvor mange mennesker er innom på arrangement, omvisninger og selskapeligheter i løpet av et år? Gamle hus må brukes, og kan man eventuelt øke bruken? Er det foreninger i byen som kunne bidra til driften av det unike huset? Burde en langsiktig leieavtale inngås mellom kommune og brukerne av huset, så driftsutgiftene og vedlikeholdet kunne minimeres på kommunens budsjett?

For øvrig vil vi gjerne påpeke at de fleste av bygningene/ eiendommene det planlegges å avhende ikke bare belaster kommunens eiendomsbudsjett, men også kulturbudsjettet og helse og omsorgsbudsjettet.

Den nye tverrfaglige temaplanen «Leve og bo i Larvik», er kommunens overordnede strategi for å sikre gode helse-, oppvekst- og velferdstjenester. I den forbindelse er levende nærmiljøer og inkluderende nabolag, der man enkelt kan delta i samfunnet og opprettholde sosial kontakt et satsingsområde.

Kulturrådet i Larvik vil henstille kommunestyret i Larvik om å revurdere salget av Heyerdahlhuset, og heller gå i dialog med nåværende, og eventuelt nye brukere om betjening av driftsutgifter og løpende vedlikehold.

La fastboende og tilreisende besøke Thor Heyerdahls siste hvilested utenfor Larvik kirke, for så å kunne oppleve utsikten over Larviksfjorden fra Thors soverom, og kanskje kose seg med en kaffekopp i den gamle, frodige bakhagen etterpå. Thor Heyerdahl er byens stolthet, æresborger og en verdenskjent mann. Hans barndomshjem er en skatt/ vår felles kulturarv som gir oss og tilreisende muligheter for en unik tilgang til Thors tanker og levde liv i sine mest formative år.

Selges eiendommen blir fellesskapet trolig frarøvet denne muligheten for alltid. La oss slippe å bli klandret for dette av fremtidens Larvik.