Herold

Denne kronikken så jeg ikke komme. Jeg var egentlig positiv da russetida ble flyttet. Jeg husker selv hvor absurd det føltes å kombinere eksamen med lite søvn, russebukse og festing før 17. mai. Jeg tenkte: Endelig. Mer fokus på skole. Mindre press. Tryggere rammer.

Men så fikk jeg to russ selv. Og plutselig begynte jeg å høre ting som:

«Vi bare vandrer rundt.»

«Man håper noen har fest.»

«Man må kjenne noen som kjenner noen.»

«Det er egentlig ingenting å gjøre.»

Og helt ærlig? Det overrasket meg. For jeg ser jo hva som skjer rundt meg. I nabolaget vårt er det åtte ungdommer på samme alder. De har vokst opp sammen, men går nå på ulike skoler, er i forskjellige russegrupper og feirer på helt forskjellige steder. Og det som slår meg er dette: Det finnes egentlig ingen steder som samler dem.

Så i stedet sitter de spredt rundt omkring i små grupper på seks til tjue personer på forskjellige hjemmefester, i parker eller rundt omkring i byen. Noen er på buss. Noen er vandrere. Noen kommer inn et sted fordi de kjenner noen. Andre blir sittende hjemme. Og plutselig handler russetida mindre om fellesskap og mer om segmentering.

Hvem er du med? Hvem kjenner du? Hvem inviterer deg? Hvem har hus og kan ha hjemmefest? Hvem slipper deg inn?

Det bygges små gjenger og separate miljøer, men nesten ingen felles møteplasser som samler ungdommene på tvers. Og da begynte jeg egentlig å spørre meg selv: Hva er det egentlig vi har skapt her?

Jeg har snakket med russ og folk i russestyrene fra flere skoler i Vestfold. Og det som går igjen er ganske likt:

* Lite opplegg.

* Få møteplasser.

* Nesten ingen steder å være.

Mange ender opp med å vandre rundt i byen eller sende meldinger som: «Kan jeg komme?» eller «Skjer det noe hos noen i kveld?» Noen finner en hjemmefest. Noen havner i en park. Noen blir sittende hjemme. Noen vanker i byen. Noen samles på en strand. Noen drar til Tryvann, Stavanger eller Tusenfryd hvis de har råd. For ja – det koster penger. Og da er vi jo tilbake til akkurat det vi prøvde å løse: Hvem har egentlig råd til å være med på de store arrangementene?

Vi ønsket mindre busspress. Mindre ekskludering. Mindre forskjeller. Men hva bygget vi opp i stedet?

For akkurat nå virker det som vi har fjernet mye av strukturen rundt russetida uten å erstatte den med noe nytt. Og samtidig sender vi ungdommene våre ut av egne byer for å finne et fellesskap. Hva er det egentlig vi holder på med?

Jeg har også vært i kontakt med russestyret i Moss, og det som slo meg var egentlig hvor hardt de prøver. De beskriver hvor vanskelig det er blitt å finne lokaler og møteplasser, fordi få ønsker å ta imot russen. Likevel forsøker de å lage arrangementer som samler mosserussen. Fra 13. til 19. juni har de blant annet fått på plass russekro, stranddag, spinningtime for russ og gratis inngang til en lokal festival, Lyse Netter.

Ikke fordi alt er perfekt. Men fordi noen faktisk prøver å bygge fellesskap. For det er jo egentlig hele poenget med russetida. Skal ikke russen i Moss bli kjent med russen i Moss? Tønsberg med Tønsberg? Sandefjord med Sandefjord? Horten med Horten? Larvik med Larvik? Holmestrand med Holmestrand? Og på tvers i Vestfold?

Og akkurat nå sitter jeg med en følelse av at mange ungdommer egentlig føler det motsatte: At de blir ekskludert fra fellesskapet med hverandre. Ikke fordi de ikke vil være sammen. Men fordi de ikke har noen steder å være. Ikke på utesteder. Ikke på strender. Ikke på idrettsanlegg. Ikke engang i sine egne byer. Hva er det egentlig vi holder på med? Skal vi ikke bygge kultur og fellesskap der ungdom faktisk bor?

Da jeg var russ i Moss rundt år 2000, var ikke alt perfekt. Langt ifra. Men vi hadde strandkvelder med bål og rydding etterpå. Russestyret hadde avtaler med politi og brannvesen, og fikk tillatelse til å bruke enkelte strender under tydelige rammer. Vi kunne være der i et begrenset tidsrom, som regel fra klokken 18 til 21. Noen fra russestyret måtte være edru og ha dialog med politi og brannvesen, og det ble leid inn folk som ryddet området etterpå. Og der var vi: Hele Mosserussen samlet.

Etter strandkveldene dro vi videre til ulike utesteder i byen. Tre steder delte på å arrangere russekroer. Noen steder kostet det inngang, andre var gratis. Prisene på både brus og alkohol var ofte rabattert, nettopp for å unngå smugling og kaos. Noen steder fikk vi være hele kvelden. Andre steder stengte tidligere og åpnet senere for vanlige gjester.

Poenget var ikke at alt handlet om drikking. Poenget var at vi hadde møteplasser, struktur og fellesskap. Og kanskje må vi tenke litt bredere igjen? Hvorfor ikke volleyballturneringer? Fotballturneringer? Strandkvelder? Aktivitetskvelder? Russekroer? Konserter? Arrangementer både for bussruss, vandreruss, edruruss, festruss, mororuss og de som bare vil møte folk? Dette handler ikke om å pushe alkohol. Det handler om å bygge fellesskap.

Om politiet ønsker å ha oversikt over russen, må de også vite hvor russen er. Akkurat nå virker det nesten som vi har en hel gjeng ungdommer på vandring uten noe naturlig sted å være. Og det er kanskje akkurat dét som er problemet. For hvis ungdom ikke har organiserte møteplasser, finner de bare andre steder å samles: Parker, boligfelt, tilfeldige hjemmefester og områder som verken er planlagt eller tilrettelagt.

Det er vanskelig å skape trygghet rundt ungdom man samtidig ikke ønsker å gi plass til. Jeg har også fått høre fra russ at noen har forsøkt å ta kontakt med politi og andre instanser, men opplever at de ikke får svar, eller får beskjed om at folk ikke har tid akkurat nå. Om det stemmer fullt ut i alle tilfeller vet jeg ikke. Men jeg vet dette: Politiet, brannvesenet, politikere, idrettsforeninger og voksne rundt omkring i Vestfold må komme mer på banen nå. Og når russestyrene faktisk prøver å ta kontakt: Svar dem. Møt dem. Hjelp dem.

For alternativet vet vi jo egentlig alle sammen hva er. Hvis ungdom ikke har organiserte møteplasser, finner de bare andre steder å være. Da blir det tilfeldige hjemmefester. Parker. Strender. Boligfelt. Og ja – ungdom kommer til å samles på strender, fotballbaner og parker i russetida. Kanskje må vi voksne tåle litt mer liv i byene våre også, uten at alt skal møtes med hardnakket motstand med én gang. For dette handler ikke bare om russen. Det handler om hele nærmiljøet vårt.

Det b*lir ganske meningsløst hvis vi først fjerner møteplassene, og deretter blir sinte fordi ungdom prøver å lage sine egne.*

Moss har faktisk kommet med en løsning jeg synes virker smart: Fra 13. til 19. juni samler de den offisielle russefeiringen i én periode, mens resten av tiden skal ha mer fokus på skole og hverdagsliv. Kanskje er det nettopp sånne løsninger vi trenger mer av nå: Kortere, tydeligere og mer organiserte perioder med arrangementer og møteplasser. Så her er min utfordring: Tønsberg. Sandefjord. Horten. Larvik. Holmestrand. Utesteder, politikere, politi, brannvesen, idrettslag og voksne: Still opp for russen. Lag russekroer. Rullér på arrangementene. Fordél trykket. Samarbeid med russestyrene.

Jeg kan bare snakke for min egen by, men her kommer min utfordring til Tønsberg: Barkaden, Heidi’s, Big Ben, Apollo, Mytteriet, Foynhagen, Foyn Bar & Restaurant, hva kan dere gjøre nå for å hjelpe russen i Tønsberg? For det kan ikke være sånn at ungdom skal sitte spredt rundt i små hjemmefester fordi ingen voksne tør å lage møteplasser. Dette får vi til hvis vi samarbeider. Jeg er med og hjelper til. Spørsmålet er: Hvem av dere er med? Spre ordet!

#reddrussen2026