Herold

Å vedlikeholde store brukonstruksjoner som Skarnsundbrua og Nærøysundbrua koster mye penger. Nå har et flertall på Stortinget, med Frp, Høyre og Sp i spissen, bestemt seg for å løfte denne enorme økonomiske byrden av skuldrene til landets kommuner og fylkeskommuner. Gjennom et nytt vedtak får regjeringa marsjordre om at staten skal ta vedlikeholdsansvaret for alle statlig bygde bruer i Norge.

Intensjonen om åhjelpe slunkne pengebinger er god, men utfordringen er at Stortinget nå ser ut til å fatte et vedtak som ingen kan sette en prislapp på.

Det kanskje mest oppsiktsvekkende nå, etter at vedtaket er fattet i Transport- og kommunikasjonskomiteen, er at til og med forslagsstillerne selv ser ut til å ha fått kalde føtter. I alle fall hvis en skal tro stortingsrepresentant Mats Henriksen (Frp), som selv sitter i komiteen. Forslaget kom opprinnelig fra Senterpartiet, men ifølge Henriksen har Sp i ettertid forsøkt å begrense rekkevidden til kun å gjelde bruer som krysser annen statlig infrastruktur. Det blir blankt avvist av Frp.

Vedtaket som nå tvinges gjennom, er med andre ord en åpen sjekk som gjelder alle statlig bygde bruer, uansett om det er kommunal eller fylkeskommunal veg på begge sider av brua. Det står svart på hvitt i vedtaket i komiteen.

Når flertallet ikke engang internt er helt enige om hvor omfattende forslaget faktisk er, bekrefter det mistanken om at Stortinget ikke aner hva dette vil koste. Det er nemlig ikke bare snakk om små overganger over en riksveg. Som Henriksen selv påpeker, vil vedtaket omfatte mange store brukonstruksjoner.

For det andre er vedtaket i strid med vegloven, ifølge samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap). Han har advart sterkt mot å vedta forslaget og viser til at loven slår tydelig fast at ansvaret for drift og vedlikehold følger den som eier vegen. Å flytte vedlikeholdsansvaret for kommunale og fylkeskommunale bruer over til staten, skaper et fundamentalt brudd med dette etablerte ansvarsprinsippet, mener Nygård.

Det skal ikkevi mene noe om, men samferdselsministeren har rett når han advarer om at dette vil skape en urettferdighet når kommuner som historisk sett har finansiert sine egne bruer må fortsatt stramme inn livreima. Mens andre blir belønnet fordi de har en statlig bygget bru på sitt vegnett.

Henriksen beskriver sakensom en marsjordre og gleder seg over å påføre regjeringa nok et smertefullt tap i Stortinget. Slike uttalelser avslører at forslaget kanskje drives like mye av opposisjonens politiske markeringsbehov som en ansvarlig infrastrukturpolitikk.

Når et stortingsflertallskal diktere ansvarsfordelingen mellom stat og kommune uten å ha utredet verken prislapp, presedenser eller konsekvensene for likebehandling, driver de et høyt politisk spill.

Å dele utstatlige blankofullmakter for å vinne kortsiktige seire er ikke en helhetlig vegpolitikk. Det kan snarere være et vedtak som fattes med bind for øynene.