Herold

En avde største og viktigste bærebjelkene i Trøndelag har levert sin årsrapport for 2025. Rapporten er sluppet, og stillheten fra politikere, medier og andre har vært øredøvende. Hvorfor stilles det ikke spørsmål ved at det tapes flere hundre millioner på driften av vindparkene i 2025? Er ikke økonomi og strømpriser interessant for trøndere i år?

Jeg skal hjelpe dere litt på vei med rapporten og hvilke spørsmål som bør stilles. For det er mange som bør få utfyllende svar, spesielt innbyggerne i eierkommunene.

Dette er det første fulle driftsåret for de omdiskuterte vindparkene utenfor Tromsø, som ble kjøpt for 3,5 milliarder kroner. Det er en liten «halv MORROW-milliard» mer enn nyprisen var for tyskerne da de satte i gang byggingen i 2018, mot lokaldemokratiets vilje. Tromsø kommune stemte imot, men Kvitfjell og Raudfjell ble bygget likevel.

Regnskapene for de tidligere eierselskapene, Raudfjell Vind AS og Tromsø Vind AS, viser negativt driftsresultat hvert eneste år siden oppstart og frem til overtakelsen ved utgangen av 2024. Dette gjelder også før finansieringskostnader, som ytterligere har forverret resultatene. De tidligere tyske eierne tapte altså betydelige beløp på driften.

Hva med de nye eierne? Ifølge årsrapporten har «vindparkene bidratt med MNOK 212 til NTEs driftsinntekter, og 0 MNOK til resultat etter skatt i 2025. I tillegg kommer rentekostnader i forbindelse med kjøpet.»

Her er det brukt en sminkekost av de sjeldne. Påstanden om «null» gir et bilde som ikke uten videre lar seg etterprøve. Det er kun mulig gjennom en selektiv fremstilling der man bruker regnskapstekniske grep for å maskere at man har overtatt en drift der de reelle inntektene stuper, til tross for full produksjon på 779 GWh.

Basert på tilgjengelig informasjon og kjente kostnadsnivåer har jeg derfor gjort egne beregninger. Hvis vi tar utgangspunkt i kostnadsbildet for disse vindparkene i 2024, som var på 330 millioner kroner, og legger til at det ble betalt rundt 1 milliard kroner mer for vindparkene enn bokførte verdier, vil det gi om lag 50 millioner kroner i økte årlige avskrivninger. Selv med et forsiktig anslag på driftskostnader på 380 millioner kroner i 2025, tilsier det et driftsresultat (EBIT) på minus 168 millioner kroner.

Legger vi til finanskostnadene fra årets rapport på 177,4 millioner kroner, indikerer dette et underskudd før skatt på i størrelsesorden 345 millioner kroner i 2025.

Dersom detteavviker vesentlig fra selskapets faktiske tall, bør de selv klargjøre hva som er det reelle driftsresultatet for vindparkene, også uten eventuelle regnskapstekniske effekter. Med en investering på 3,5 milliarder kroner burde det være et minimumskrav med slik åpenhet. Har ikke eierkommunene rett til å få vite dette fra selskapet?

Hvordan i all verden kan man legitimere en «strategisk» satsing i en annen strømregion til 3,5 milliarder kroner, når nærområdet til denne bærebjelken lider under noen av Europas høyeste strømpriser? Hvordan kan man se bedriftseierne i Trøndelag i øynene og si at dette var et fornuftig valg? Får vi se den samme investeringsviljen lokalt i Trøndelag?

Burde man ikke heller ha latt de tyske eierne ta den enorme risikoen ved å eie og drifte vindparkene, som aldri har generert et positivt resultat? Tyskerne hadde et helt annet risikobilde, der EU sto i ryggen om de gikk konkurs, og ville tatt tapet ved en eventuell konkurs.

Den samme sikkerheten har man ikke når man har tatt opp over 2,3 milliarder kroner i obligasjonslån til rundt 5 prosent rente. For 1,6 milliarder av disse kronene er ikke renten sikret. Alle med lån vet hvor renten er på vei.

Hva med utbytte til eierkommunene fremover?

Gjelden har økt fra 1,2 milliarder kroner i 2024 til over 4,8 milliarder kroner i 2025. Den er nå så høy at utbytte blir enda mer krevende. Fra driftsåret 2025 får eierkommunene et utbytte på 143 millioner kroner, midler som sårt trengs til investeringer.

Kanskje dette var en høy nok sum til at eierkommunene ikke har stilt et eneste spørsmål til årsrapporten.

Historisk har selskapet allerede betalt ut en lav andel av resultatet i utbytte sammenlignet med andre norske kraftselskaper. Når utbyttekapasiteten nå svekkes ytterligere, rammer det eierkommuner som i mange tilfeller allerede er under betydelig økonomisk press.

I 2026 forfaller 450 millioner kroner, og i 2028 en «liten MORROW-milliard» i finansielle forpliktelser. Hvordan blir det med utbytte da?

For politikere som er opptatt av skatt og rettferdig fordeling, er det verdt å merke seg at selskapet betaler en langt lavere andel skatt enn tidligere. Fra 228 millioner i 2024 til 121 millioner i 2025. Årsaken er godt beskrevet i årsrapporten, og er at vindparkene skapte en negativ skattekostnad på 98 millioner kroner. Da kan man spørre seg: Hvem er det som tjener på dette? Ikke selskapet, ikke eierne og heller ikke staten – altså fellesskapet.

Det som likevel slår positivt ut for selskapet, er at det nå i NO3 er ekstrempriser som følge av et nettsystem som er så komplisert at politikerne ikke forstår det. Dermed klarer de heller ikke å endre eller regulere det. At kraftbransjen har fulgt finansbransjens strategi, ved å gjøre systemet så komplisert at politikere og byråkrater ikke henger med, har fungert utmerket. Dessverre med en høy kostnad for alle andre.

Det er virkelig ikke slik vi bygger en nasjon. Her bør det ryddes opp. Start lokalt.