Herold

Utfordringen handler ikke bare om asfalt, bygg og sentrumsutvikling. Den handler om mennesker.

Leif Peder Østmo stiller et viktig spørsmål i Ringsaker Blad: «Hva nå, Ringsaker kommune?»

Han peker på forskjellen mellom store investeringer i sør og utviklingen i bygdene og Moelv, og minner om at valgprogrammene fra 2023 faktisk forplikter.

Det gjelder også de individuelle valgprogrammene for forebygging, psykisk helse, fritidstilbud, åpne møteplasser, praktiske mestringsarenaer, levende bygder og byer - og utviklingen av Ringsaker som helhet inn mot framtidas Mjøssykehus.

Hva nå, Ringsaker kommune?

På tvers av partiene finnes det allerede klare løfter om dette. Spørsmålet er derfor ikke om Ringsaker skal satse, men hvordan kommunen nå følger opp det partiene har lovet innbyggerne. For dette ligger allerede i politikken.

Arbeiderpartiet har løftet fram forebygging, lavterskeltilbud og psykisk helse. Høyre har pekt på praktisk læring, ungdomsbedrifter og sosialfaglig støtte i skolen. SV, Rødt og KrF har løftet fritidsklubber, møteplasser og rusfrie arenaer. FrP har vært tydelige på mobbing, miljøterapeuter og arbeid som vei inn i fellesskapet. MDG har løftet trygge nærmiljøer, møteplasser og fysisk aktivitet.

Dette er med andre ord ikke et nytt tema. Det er et gammelt løfte som nå trenger praktisk oppfølging.

Jeg mener Østmo løfter fram noe viktig. For samtidig som vi diskuterer rådhustomter, veiprosjekter og milliardinvesteringer, vokser det også fram en annen utfordring i Ringsaker. Den handler ikke bare om asfalt, bygg og sentrumsutvikling. Den handler om mennesker. Om ungdom som faller utenfor, familier som strever, ensomhet, psykiske helseplager, rus, skolefravær og manglende tilhørighet. Det er ikke synsing. Det er virkeligheten.

Ringsaker kommunes eget Ungdomsprosjekt beskrev allerede i 2022 økende ulikhet i tilgang til helsefremmende arenaer, økende psykisk symptomtrykk, ensomhet, utenforskap, økt skjermbruk og bekymringsfulle trender innen rus og kriminalitet blant ungdom.

Prosjektet slo samtidig fast at ungdom styrker livskvalitet gjennom deltakelse, tilhørighet og framtidstro.

Ungdata 2024 viser samtidig at ikke alle ungdommer opplever samme trygghet og livskvalitet som tidligere.

Dette er også grunnen til at regjeringen nå har startet et tiårig samfunnsoppdrag mot ungt utenforskap, med en nullvisjon for at barn og unge skal falle utenfor. En nullvisjon. Smak litt på den.

Regjeringen peker også på at utenforskap blant barn og unge koster samfunnet enorme summer, men enda viktigere: Det koster mennesker livskvalitet, helse, trygghet og tro på framtida.

Dette handler ikke om å sette Brumunddal opp mot Moelv, eller byene opp mot bygdene.

Tvert imot.

Ringsaker trenger en samlet utvikling der Brumunddal, Moelv, Nes, Furnes og de omliggende tettstedene sees i sammenheng. Skal kommunen lykkes med både byutvikling, bygdeutvikling og forebygging av utenforskap, må vi bygge broer mellom stedene, ikke skape konkurranse mellom dem.

Skal vi være ærlige, vet vi allerede mye om hva som virker.

Forebygging handler ikke bare om å stoppe problemene når de oppstår. Det handler om å bygge sterke fellesskap før mennesker faller utenfor. Meldingen «Tro på framtida – uansett bakgrunn» peker nettopp på at gode oppvekstvilkår, fritidsarenaer, fellesskap og tidlig innsats er selve grunnmuren i forebygging.

Likevel opplever mange ungdommer at de selv sitter med ansvaret når de faller utenfor. Voksne for Barn beskriver hvordan ungdom ofte forklarer utenforskap med at «det er noe galt med meg», selv om årsakene ofte handler om oppvekst, økonomi, psykisk helse, vold, omsorgssvikt eller manglende støtte rundt dem.

Da holder det ikke å bare snakke om vekst og utvikling. Da må vi tørre å investere i mennesker også.

Ringsaker burde bli et nasjonalt eksempel på hvordan en kommune bygger lokalsamfunn rundt mennesker, ikke bare rundt bygg, veg og tomter. Brumunddal og Moelv er viktige utviklingsområder, men det samme gjelder også Nes, Furnes og de mindre tettstedene rundt.

Forebygging virker best når ungdom har steder å høre til der de faktisk bor, beveger seg og lever hverdagslivet sitt.

Dette ble også tydelig på folkemøtet i Moelv med SLT, politiet og Dr. Bergland. Ungdom lever ikke innenfor administrative kommunegrenser. De beveger seg mellom Brumunddal, Moelv, Nes, Furnes, Hamar og andre steder, og politiet var tydelige på at deler av de negative tallene også kan være «importerte», fordi ungdomsmiljøer krysser grenser.

Som tidligere rusavhengig og kriminell vet jeg også hvor viktig de lokale relasjonene i politiet faktisk er. Ikke bare når noe alvorlig skjer, men i det forebyggende arbeidet lenge før situasjoner eskalerer. Nettopp derfor er det vanskelig å ikke være bekymret når ansatte ved Brumunddal politistasjon nå selv advarer om konsekvensene av omorganiseringen i Innlandet politidistrikt.

Politibetjent Gjermund Dale sier til Ringsaker Blad at muligheten til å «ordne opp i ting på et lavt nivå, før det blir en politisak», kan forsvinne, samtidig som mindre tid vil brukes ute blant ungdomsmiljøene i Ringsaker. Jeg deler den bekymringen. Gjermund og jeg kjenner hverandre godt fra tiden min i aktiv rus og kriminalitet. Han var en av dem i lokalpolitiet som nådde inn til meg. Vi trenger flere som han, ikke færre og lengre unna.

Da handler dette ikke bare om organisering og budsjetter. Det handler om relasjoner, tillit, synlighet og lokalkunnskap. Det handler om voksne som kjenner ungdommene, miljøene og familiene før problemene vokser seg større.

Vi vet at dette ikke kan løses av kommunen alene. Vi må tørre å tenke nytt og langsiktig. Derfor må også forebyggingen tenkes bredere enn ett sted, én by eller én tjeneste. Ringsaker trenger flereåpne og attraktive arenaer der ungdom faktisk er, og et tettere samarbeid mellom kommune, politi, frivillighet, næringsliv, foreldre og ungdom selv.

Det ville vært en investering som kunne spart samfunnet for enorme kostnader senere. Men enda viktigere: Det kunne gitt flere ungdommer troen på at de faktisk hører til her.

Valgprogrammene fra 2023 forplikter. Nå handler det om vilje til å følge dem opp i praksis.