Det har ikke manglet respons på Ingrid Olina Hovlands utsagn om hvordan potensielt gravide voldtektsofre burde handle i etterkant av en abort.

Utsagnet avslører KrF

Det har ikke manglet respons på Ingrid Olina Hovlands utsagn om hvordan potensielt gravide voldtektsofre burde handle i etterkant av en abort.

Mener kvinner bør bære fram barn etter voldtekt

Annonsørinnhold

Gavene barnaaldri glemmer

- Sjokkerte meg

- De ønsker meg voldtatt

Mer om

Som kristen, prest og feminist er jeg enig med Hovland om at livet begynner ved unnfangelsen.

Men standpunktet om at abort alltid er etisk galt, er ingen nødvendig konsekvens av et slikt premiss.

Det er fullt mulig å mene at livet prinsipielt begynner ved unnfangelsen, og samtidig mene at abort er en etisk riktig beslutning.

à kombinere disse standpunktene innebærer å tenke på abort som et etisk dilemma.

Det å tenke på abort som et etisk dilemma innebærer en forståelse av at fosteret - også et foster som har blitt til som et resultat av en voldtekt - har en egenverdi.

Men denne verdien står i en spenning når det gjelder kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Derfor er abort et etisk dilemma.

I bokkapitlet «Abortloven som politisk-teologisk slagmark» (Stålsett, Kloster og Lauritzen, 2025) viser jeg at selv Den norske kirkes biskoper så tidlig som på 1960-tallet evnet å diskutere abort som et etisk dilemma.

à tenke på abort som et etisk dilemma er i dag ukontroversielt blant kristne, og kommer til uttrykk i bispekollegiets uttalelse om abort i 2019.

Problemet med Hovlands standpunkt er at hun banaliserer vanskelige verdispørsmål ved å ikke evne å forstå abort som et etisk dilemma. Hun framstiller en «kristen» samtale om abort som langt mer enfoldig enn det den faktisk er.

Som akademiker, prest og mor er jeg varsom med å bruke egne livserfaringer i den offentlige debatten. I denne sammenhengen velger jeg likevel å gjøre det:

Jeg har selv opplevd et voldtektsforsøk i voksen alder.

Voldtekt rammer kvinner i alle aldre, samfunnslag og på tvers av tro og livsførsel. Jeg ble holdt fast, uten å kunne bevege meg.

Et avgjørende element i bearbeidelsen i etterkant, har vært å gjenopprette en opplevelse av autonomi og muligheten til å bestemme over egen kropp.

Hovlands forestilling om hva som er en etisk «korrekt» handling, står i en motsetning til den voldtatte sitt behov for å gjenopprette egen kroppslig autonomi i etterkant.

Hovlands standpunkt om hva som er det etisk «riktige» etter en voldtekt, er derfor et standpunkt som i praksis gjør at volden i voldtekten tar bolig i offerets kropp - også etter at hendene til voldtektsmannen har sluppet taket.

à ta eller ønske å ta abort for å gjenopprette egne grenser, blir synonymt med å handle uetisk.

Hovland har blitt møtt med ønsker om at hun selv skal bli voldtatt.

Dette er selvsagt en uakseptabel trakassering av en ung kvinne som deltar i offentlig debatt.

Hovlands utsagn bør heller føre til et fokus på det partiet hun representerer - nemlig KrFU.

Utsagnet avslører at KrF har en svak organisasjonskultur for intern skolering av unge ledere - eksempelvis ved medietrening og når det gjelder å skille mellom private utsagn og utsagn på vegne av partiet.

Men aller tydeligst viser utsagnet at KrF rekrutterer sine ledere fra et reservat av kristne med en svak analyse av samfunnet og den verdidiskursen de er en del av:

Når lederen av ungdomspartiet til et «verdiparti» ikke makter å formulere et kompleks verdistandpunkt som et etisk dilemma, er det verdt det å spørre om «verdier» for KrF i praksis fungerer som en plattform for å diskreditere kvinner som myndige og tenkende mennesker.

KrF har fått anledning til å svare på innholdet i kronikken. De har foreløpig ikke kommet med et svar.