Kaffen du ikke drakk, er nå fakturert
I NRK-programmet*Etikketaten* hørte jeg nylig jobbinfluenser Fredrik Fornes fortelle noe som satte seg fast. Fredrik drikker ikke kaffe. Han tar ikke kaffepause fordi han ikke drikker kaffe, og den tidligere sjefen hans oppdaget dette, trakk han den logiske slutningen: Fredrik kan faktureres enda mer. Én pause mindre, én time mer på klokken. Effektiviteten stiger. Marginen øker. Men er Fredrik lykkelig?Vi lever i en kultur der arbeid ikke bare er noe vi gjør, det er noe vi er. Du møter noen på fest og det første spørsmålet er: hva jobber du med? Svaret definerer deg. Den som jobber mye er ambisiøs, målrettet, verdifull.Det er verdt å minne seg på at dette ikke er naturens orden. De gamle grekerne, som vi ellers gjerne siterer når vi vil høres kloke ut, så på fysisk arbeid som noe nedverdigende. Det var slavenes og bøndenes lodd å pløye livet sitt ned i jorden. De frie borgerne brukte dagen på filosofi, politikk og samtale på torget. Å streve med hendene var ikke et ideal, det var noe man frigjorde seg fra hvis man hadde midler til det. Arbeidsomhet som høyeste dyd er en relativt ny oppfinnelse, pyntet på av protestantismen og perfeksjonert av kapitalismen.
ØYSTEIN GJERMSHUSENGEN, bio
Så kom en annen Fredrik. På slutten av 1800-tallet tok Frederick Winslow Taylor med seg stoppeklokke ut i fabrikkhallene og begynte å måle hvor lang tid arbeiderne brukte på hver enkelt bevegelse. Taylorismen revolusjonerte industrien og la grunnlaget for samlebåndet. Den la også grunnlaget for noe annet, noe vi knapt legger merke til lenger: ideen om at alle dine minutter på jobb kan og bør regnskapsføres.Konsulenter, advokater, rådgivere og registrerer timene sine i systemer som summerer, analyserer og rapporterer. Du er ikke et menneske på kontoret, du er en enhet med en timepris. Og jo færre pauser du tar, jo høyere opp på lista over fakturerbare timer havner du. Fredrik, som ikke drikker kaffe, er mer lønnsom enn Fredrik som gjør det.Det er ikke noe galt med å jobbe hardt. Det er heller ikke noe galt med å være stolt av jobben sin. Men vi burde kanskje slutte å la fakturbarheten bestemme verdien vår. Et menneske som tar kaffepause er ikke et menneske som sløser med ressursene. Det er et menneske som er et menneske.
Og det er kanskje det viktigste vi kan fakturere for.