Herold

Skjalg Fjellheim tar opp en alvorlig situasjon knyttet til kraftsituasjonen i Nord-Norge. Men han tar feil på flere viktige punkter.

Kraftpolitikken i nord handler om langsiktig politikk, investeringer og ansvarlige beslutninger, og er langt ifra et revynummer.

Skjalg Fjellheim tar derimot opp en alvorlig situasjon i Nord-Norge. Det er bra. Kraftsituasjonen i nord er krevende, og det er regjeringens ansvar å møte den med handling, ikke bortforklaringer.

Men når Fjellheim beskriver regjeringens arbeid som «panikk» og «revynummer», hopper han samtidig bukk over flere viktige fakta og plasserer seg selv som hovedrolleinnehaver på revyscenen.

Les kommentaren fra Skjalg Fjellheim: Kraftpolitikken kan bli et revynummer

Formidabel økning

Statnetts beslutning handler om å stanse nye reservasjoner til store industriprosjekter over 5 MW, for å sikre forsyningen til vanlige folk og eksisterende næringsliv. For vanlige bedrifter og alle husholdninger fortsetter alt som før. Ingen mister kapasitet. Alle som har strøm i dag og alle som har reservert kapasitet beholder det de har.

Med det som nå er grunnlaget for Statnett sin beslutning legges det fremdeles opp til en økning i strømforbruket på 60 prosent. Med andre ord, en formidabel økning.

Uheldig situasjon i Nord-Norge

Til tross for den forbruksøkningen det nå legges opp til, er situasjonen i Nord-Norge er uheldig. Samtidig er Statnetts grep ansvarlig og nødvendig i en situasjon der nettet er fullt. Fysikken setter grenser – når kapasiteten er brukt opp, må vi bygge mer nett og produsere mer kraft.

Nettutbygging er store investeringer som tar tid og koster penger. Derfor er det viktig at vi bygger nok nett på riktig sted til rett tid. Jeg forventer at Statnett gjør sitt ytterste for å ha framgang i arbeidet med å styrke forsyningsevnen i kraftsystemet fra Svartisen og nordover.

Høyt prioritert

Tiltak som må vurderes inkluderer nettforsterkninger fra sør (Helgeland) via Ofoten eller via Harstad/Vesterålen, og fra øst (Sverige). Arbeidet er høyt prioritert, og regjeringen følger det tett. Det er helt nødvendig at Statnett øker kapasiteten i nord.

Da vi lanserte kraft- og industriløftet for Finnmark i 2023, gjorde vi det fordi vi mener nordområdene er avgjørende for norsk verdiskaping, beredskap og sikkerhet. Arbeiderparti-regjeringen har prioritert nettutbygging i Finnmark høyt. Vi har gitt konsesjon til nye 420 kV-linjer fra Skaidi til Hyggevatn og fra Skaidi til Lebesby. Vi har bedt NVE prioritere konsesjonsbehandlingen av nett og kraftproduksjon i Finnmark og vi følger framdriften tett.

Fjellheim skriver som om ingenting skjer. Det stemmer ikke. Det utredes nå ti vindkraftprosjekter i Finnmark med søknadsfrist 1. november i år, og NVE har ny 420 kV Lebesby-Seidafjellet til behandling. NVE behandler også Statkrafts søknad om installasjon av et tredje aggregat i Alta kraftverk.

Så er jeg enig i én ting; Norge har brukt for lang tid på å bygge ut nett og kraft. Det gjelder ikke bare denne regjeringen, men mange år med etterslep. Nettopp derfor har regjeringen økt tempoet i konsesjonsbehandlingen og gitt tydelig beskjed til Statnett og NVE om at utviklingen i nord skal prioriteres.

Les også Skjalg Fjellheim: Aasland har servert tidenes løftebrudd

Fjellheim tar feil

Fjellheim forsøker også å skape et inntrykk av at regjeringen «tømmer» Finnmark for kraft til Melkøya. Det er feil. Equinor har fått reservert kapasitet på vanlig og lovlig måte, og prosjektet er allerede godt i gang. Samtidig er formålet med kraft- og industriløftet å legge til rette for økt virksomhet i Finnmark gjennom mer produksjon og sterkere nett i hele regionen.

Det handler om å bygge opp Finnmark – ikke tappe landsdelen.