Herold

– Det finnes knapt et mer sårbart øyeblikk i et menneskeliv enn ukene man går gravid.

Nå tillater regjeringen at helsebyråkrater salderer bort selve ryggraden i fosterdiagnostikken for å dekke inn sykehusunderskudd.

Skjønnmalingen fra NTNUs egen ledelse redder ikke fosterdiagnostikken. Dekan Siri Forsmo hevder her i KP at kvaliteten på ultralydutdanningen skal bli «minst like høy som før» når den flyttes ut av universitetet og inn i sykehusenes lukkede kursrom. Dette er en urovekkende ufarliggjøring fra en utdanningsinstitusjon som heller burde kjempet for faglig uavhengighet og bevaring av det sterke fsgmiljøet for fostermedisin. En 27 år gammel, akkreditert universitetsutdanning på 60 studiepoeng kan ikke erstattes av interne opplæringskurs uten at det fører til et dramatisk og uforståelig fall i kvalitet og kompetanse.

Med min faglige bakgrunn som jordmor og mitt arbeid i Kvinnehelseutvalget har vi dokumentert og erfart hvordan kvinnehelse systematisk nedprioriteres og salderes bort. Når NTNU og de regionale helseforetakene nå velger å radere ut landets fremste akademiske jordmormiljø, faller deres beroligende forsikringer på stengrunn av tre nasjonale realiteter:

• Spisskompetansen raderes ut nå:NTNU-ledelsen snakker om å flytte tilbudet i 2027, men sannheten er at fire nøkkelpersoner – selve grunnmuren i utdanningen – allerede har mottatt sine oppsigelsesvarsler av Helse Midt-Norges er det snakk om brutale kutt. Når arbeidsplassene raserers, forsvinner ekspertisen trolig ut av det offentlige. Det finnes ikke noe fagmiljø igjen å overta.
• Rekrutteringskranen stenges:Helseregionene påstår at målet er å gi «flere» et tilbud. Sannheten er den stikk motsatte. Før de økonomiske kuttene hadde studiet totalt 32 studieplasser. Det er helseforetakets egne kutt som nå har tvunget dette tallet ned til fattige 12 plasser for ultralydjordmødre.
• Et kriserammet sykehus kan ikke drive utdanningspolitikk: Å utdanne spesialister på fostermedisin krever akademisk tyngde, strenge obligatoriske arbeidskrav og uavhengig universitetseksaminering. Et travelt lokalsykehus i dyp økonomisk krise etter Helseplattformen har verken kapasitet eller mandat til å sikre et fullverdig nasjonalt utdanningsløp. Et spleiselag mellom ulike foretak er for usikker finansiering av en nasjonalskatt når alle står i nedskjæringsprosesser og kutter i bemanning i hver sine regioner.

Kvinnehelse blør både i byer og i distriktene

Skrivebordsvedtakene i Trondheim og Oslo slår brutalt ut i den nakne sykehushverdagen. Vi ser nå en akutt og varslet krise i Finnmark:

• Enorm avstand og nedbygd ambulansetjeneste: I vår langstrakte region er geografien nådeløs. Når den høykompetente fødselsomsorgen sentraliseres og ambulansetjenesten samtidig bygges ned, står gravide kvinner i distriktene i en ekstremt sårbar situasjon. De risikerer akutte hendelser uten transporttilbud over enorme avstander.
• 14 mil med tvangspendling: Avdelingen i Alta er i dyp fortvilelse. Ledelsen opprettholder rigide krav om at faste, lokale jordmødre må pendle 14 mil for å dekke vakter andre steder. Dette er en ekstrem belastning som brenner ut det personellet vi har igjen.
• Svekket pasientsikkerhet på fødestuene: Det er et klart krav om at fødestuer skal ha fast, stabilt jordmorpersonell til stede for å ivareta tryggheten. Når de faste jordmødrene tvinges til Hammerfest, må distriktene basere seg på vikarer. Det gir dårligere kontinutitet og direkte svekket pasientsikkerhet for de gravide.

Politisk kamp for trygghet

Dette handler i bunn og grunn om politisk vilje, og Senterpartiet går ikke på kompromiss med kvinnehelse eller trygghet i distriktene. Vi har nylig sikret politisk gjennomslag for bedre jordmorbemanning, men kampen stopper ikke der. Senterpartiet krever at den nasjonale universitetsutdanningen for ultralydjordmødre bevares, og vi har nå fremmet et konkret forslag på Stortinget for å sikre utdanningen og styrke hele fødselsomsorgen i Norge.

Våre ufødte barn og gravide kvinner i Nord-Norge har ikke råd til at myndighetene eksperimenterer med kompetansen til jordmødrene som skal oppdage alvorlige avvik i svangerskapet. Nå er det på høy tid at kvinner og familiers trygghet, fødselsomsorg og kvinnehelse i distriktene blir prioritert av helseminister Jan Christian Vestre. Stans kuttene nå!

Hanne Charlotte Schjelderup