Herold

Svaret, basert på konsulentfirmaet Rambølls kartlegging utført på oppdrag for Kystverket — Borg 1 Sedimentkartlegging av forurensningsmektighet, 2015 - er nei. Det vi vet er dette: Borg havn bærer på 150 år med historiske industriutslipp til Glomma. Borregaard alene slapp ut 130 tonn kvikksølv, og anslagsvis 65 tonn ligger igjen i mudderet. Og vi vet at kartleggingen som skulle fortelle oss nøyaktig hvor dette kvikksølvet befinner seg, ikke har fungert godt nok.Ett prøvepunkt — flere fotballbaner Kartleggingen er gjort ved å hente opp kjerner av slam og sand fra sjøbunnen til laboratorieanalyse. Men i store deler av tiltaksområdet representerer én enkelt kjerneprøve et areal på opptil 10 000 kvadratmeter — større enn et fotballanlegg med tribune. Ingen ville akseptere at én jordprøve fra midtstreken på Ullevål stadion skal fortelle oss hva som ligger i jorda under hele anlegget. Likevel er det i praksis denne logikken som ligger til grunn for kartleggingen av Borg havn.

Åpner for å lete etter kilden til kvikksølvet

Miljødirektoratets veileder anbefaler 320 kjerner for dette området. Det ble tatt 74. Disse ble delt inn i totalt 600 prøver — et tall Kystverket konsekvent bruker i sin argumentasjon. Det er misvisende. En kjerne er ett prøvepunkt i sjøbunnen. Å dele den opp i mange små prøver gir ikke flere geografiske målepunkter — det gir bare flere analyser fra det samme stedet. 600 prøver fra 74 punkter dekker ikke mer av sjøbunnen enn 74 prøver fra 74 punkter. Prøveantallet ble dessuten redusert av hensyn til økonomi, noe metoderapporten selv erkjenner.Sjøbunnen er et arkiv — ikke en jevn flate I et gammelt industrihavneområde er sjøbunnen lag på lag med historikk. Forurensning legger seg ikke jevnt utover. Historiske variasjoner i industriutslipp og elvens egen dynamikk skaper diskrete lag og lokale konsentrasjoner — det fagfolk kaller «hot spots», eller på folkemunne: lommer.

Den omvendte gullvaskingen i fjorden

Rambølls egne kjernedata dokumenterer nettopp dette mønsteret. Akkurat mellom to prøvepunkter kan det ligge en slik lomme. En slik lomme blir ikke oppdaget før det er for sent. Det er vår beste forklaring på hva som skjedde i 2022: en uoppdaget kvikksølvlomme ble revet opp av gravemaskinen og spredt i vannmassene.Rambølls egne data bekrefter problemet I én av de få kjernene der alle lag faktisk ble analysert — kjerne RRK-62 — finner man tilstandsklasse 5 for kvikksølv, det høyeste forurensningsnivået i Miljødirektoratets system, midt i kjernen. Så kommer tilsynelatende renere lag — og så dukker alvorlig kvikksølvforurensning opp igjen helt ned til kjernens underkant ved 183 centimeter. Kjernen når ikke engang mudringsdypet. I kjernene RRK-43 og RRK-44 påvises tilstandsklasse 5 i de dypeste analyserte lagene. Hva som befinner seg lenger ned er ukjent. Rapporten antar at sedimentene under er rene. Det er ikke dokumentert.

Borg Havn: – Diskuterer gjerne utbytte til eierne, men har andre planer

Kvikksølv er usynlig — og metoden var kjent å ikke fungere Kvikksølv er luktfritt og fargeløst. Det skiller seg ikke ut fra sedimentet rundt. Den eneste måten å finne det på er kjemisk analyse. En ekstern analyse bestilt av Rambøll (Bjerkeng 2014), sitert i rapporten, dokumenterer at visuelle observasjoner av sedimentkjerner ikke har statistisk signifikant sammenheng med kjemisk forurensningsgrad. Med andre ord: metoden Rambøll brukte for å velge prøvepunkter fungerer ikke for å finne kvikksølv. Likevel fortsatte Kystverket med å plukke prøver som før. I metodelitteraturen kalles dette confirmation bias — bekreftelsesskjevhet. Man finner det rene fordi man leter etter det rene. Mudring sprer det som har ligget stille Mudring er en voldsom mekanisk forstyrrelse — 700 000 kubikkmeter masser som har ligget stabilt i generasjoner vil virvles opp og transporteres. 475 000 kubikkmeter — tilsvarende 24 000 lastebillass — er planlagt dumpet direkte i sjøen. Strømmene i Ytre Oslofjord vil gjøre resten. Ytre Hvaler nasjonalpark og Kosterhavet nasjonalpark ligger i samme system, anerkjent for sitt biologiske mangfold og sårbare for diffus kvikksølvspredning.

Svensk nasjonalparksjef slår alarm om miljøgifter: – Norge må ta sitt ansvar

Vi vet at 65 tonn kvikksølv ligger i mudderet. Vi vet ikke nøyaktig hvor. Kartleggingen som skulle gi oss svaret har metodiske svakheter som Rambøll selv bekrefter. Og planene om å grafe opp og dumpe 475 000 kubikkmeter av dette mudderet i sjøen ligger fast. Det er ikke en akseptabel risiko å ta på vegne av fjorden, nasjonalparkene og alle som er avhengige av et levende hav. At Kystverket og Miljødirektoratet nekter alt ansvar for kvikksølvutslippet i 2022 — med henvisning til en kartlegging de selv har bestilt, og som bærer de metodiske svakhetene beskrevet over — henger ikke på greip. Det er ikke dokumentasjon. Det er ansvarsfraskrivelse pakket inn i en tryllekunstners illusjon: se på det vi fant, ikke på alt vi ikke lette etter