Herold

Etter 40 år i internasjonal markedsføring vet jeg nøyaktig hvordan man selger et produkt. Man pakker det inn i fine ord, skaper en illusjon av kvalitet, og håper kjøperen ikke oppdager manglene. Det er akkurat det regjeringen gjør når de selger reformen «Bo trygt hjemme». Pakningen er lekker, men innholdet mangler distribusjon i Distrikts-Norge.

Nå sitter lokalpolitikerne våre i nord med svarteper og en umulig ligning. Ansatte og ledere i helsesektoren i Finnmark gjør en heroisk innsats under forhold som hovedstadspolitikerne knapt kan forestille seg. Fra Alta til Vadsø og Vardø kjemper de mot enorme geografiske avstander. I tillegg blør kommunekassene våre millioner av kroner til dyre vikarbyråer fordi det er akutt mangel på faste folk. Disse pengene tapper lokalsamfunnet for ressurser som heller burde vært brukt på langsiktig trygghet.

Svaret fra skrivebordene i Oslo er nesten alltid det samme: «Velferdsteknologi og frivillighet». Som markedsfører må jeg smile; som helsearbeider med ti år bak meg på gulvet – fra hektiske morgenvakter til tunge terminalvakter om natta – blir jeg urolig. En iPad kan ikke snu en pasient. En digital sensor gir ikke verdighet i livets sluttfase. Teknologi er et utmerket verktøy, men det løser ingenting når logistikken krasjer på vinterstengte veier på vidda eller i trange kommunebudsjetter.

Når Pensjonistforbundets Terje Bremnes Granmo etterlyser en reell rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for eldre over 67 år, handler det om å skifte kurs. Vi må gå fra å være budsjettstyrt til å bli personstyrt.

BPA flytter makten og logistikken hjem til den enkelte. I stedet for at fem forskjellige hjemmehjelpere raser inn døra i løpet av en uke med stoppeklokke – eller at kommunen må ty til dyre og ustabile vikarløsninger – gir BPA faste folk, kontinuitet og forutsigbarhet. For kommuner med store avstander kan dette faktisk avlaste det tradisjonelle systemet, redusere behovet for dyre institusjonsplasser og gi utslitte pårørende pusterom.

Vi skal skryte av de som står i stormen i den nordnorske eldreomsorgen hver dag. De gjør en formidabel jobb. Men vi må gi dem et system som spiller på lag med hverdagen deres. Det er på tide at lokalpolitikerne i nord sender reklamasjon på eldreomsorgs-pakken de har fått tilsendt fra Oslo. Hvis de eldre i nord faktisk skal bo trygt hjemme, må vi slutte å snakke om emballasjen og begynne å investere i reell, brukerstyrt trygghet.