Herold

Stadig flere i USA stiller i økende grad høyst berettigede spørsmål om hvordan den tvilsomme forretningsmannen Trump i det hele tatt kunne komme til makten og bli landets president ikke bare en, men to ganger? Hvorfor trodde halvparten av Amerika på en serieløgner? Hvorfor gikk en så massiv støtte til en mann som i stor grad blir sett på som en uutdannet, kunnskapsløs, uansvarlig og narsissistisk selvopptatt notorisk løgner?

Karakteristisk for Trump-tilhengere har hele tiden vært deres antidemokratiske tendens i favør av autoritær politikk og troen på den sterke manns ubestridte autoritet, men nå beskriver til og med Trumps egne velgere ham som en regelrett svindler, løgner og en korrupt katastrofe. En republikansk innringer til C-SPAN, en amerikansk kringkastingsstasjon viet til kontinuerlig dekning av offentlige myndigheter og begivenheter, angret på sin støtte til Trump og sa at det var vanskelig for ham i hele tatt å innrømme og si det. Men hvis han kunne åpne seg om det offentlig, kunne det bidra til å hjelpe andre til å innse hvem Trump egentlig er. Innringeren som sa at han burde ha visst bedre, omtalte Trump som en svindler, en løgner og den absolutt verste og mest korrupte presidenten USA noen gang har hatt. Det sier ikke så rent lite når kritikken begynner å komme fra Trumps kjernevelgere.

Hva det var som endelig fikk innringeren til å skifte mening etter tre ganger å ha stemt på Trump, skyldes åpenbart flere forhold. Det er i denne forbindelse svært mye å ta av med Trumps åpenbare forakt for demokratiet og demokratiske institusjoner og undergraving av disse, hans massive løgner, fremmedhat og rasisme, forræderi mot demokratiet og kuppforsøk, svindel og korrupsjon, angrep på journalister og medier han ikke liker, kvinnehat og særlig aggresjonen rettet mot fargede kvinnelige journalister som han ved en rekke avdelinger har omtalt med svært nedsettende ord og vendinger som dumme og «nasty». Hva som er merkelig er at det langt inne i den andre presidentperioden har tatt så lang tid for amerikanske republikanske velgere, som i tilfellet med denne innringeren, om en oppnådd forståelse av galskapen det har vært i å stemme på og vise troskap til et så ondsinnet, inkompetent og kunnskapsløst menneske som Trump.

Trump er på mange måter et produkt av en kynisk og korrupt forretningskultur. Som ung forretningsmann på 1970- og 80-tallet, lærte Trump av advokaten og den daværende mentoren Roy Cohn (1927–1986) at det å lyve, benekte, projisere, psykologisk manipulere omgivelsene og aldri innrømme skyld for noe som helst, var viktige metoder for å vinne forretningsandeler, økonomiske og personlige fordeler. Dette har Trump videreført og perfeksjonert til fulle som politiker og i presidentrollen. Skytset er spesielt blitt rettet mot hans politiske motstandere fra Det demokratiske partiet som for Trump og MAGA representerer alt som har gått galt med USA og det amerikanske samfunnet. Det har derfor blitt Trumps selvoppnevnte oppgave å være frelseren som redder USA fra kaos og ruin og oppretter en ny gullalder for Amerika.

Bruken av løgn er ikke tilfeldig for Trump i hans ambisjoner om å være USAs president i mer enn normal forstand. Løgnen er en viktig strategi og en premiss for etableringen av enhver autoritær og udemokratisk statsdannelse og for enhver politisk leder med stormannsgale ambisjoner om allmakt. Nazistenes propagandateknikk kjent som «Den store løgnen» og popularisert av Adolf Hitler (1889–1945) i «Mein Kampf», tilsier at folk er mer tilbøyelige til å tro på en stor løgn hvis den gjentas ofte og med stor og grandios selvtillit. Trump har konsekvent fulgt denne løgnaktige oppskriften for å skade demokratiet og fremme et autoritært og enerådende presidentskap.

Trump hevdet 25. juni 2025 at han fullstendig utslettet Irans kjernefysiske kapasitet med den militære operasjonen «Midnight Hammer». Spørsmålet som journalister stiller, er derfor hvorfor han måtte angripe Iran på nytt igjen? Når Trump har fått dette og andre kritiske spørsmål, har han reagert med indignert sinne mot journalistene og kalt dem for «fake news» og «enemies of the people». Henvendt til David E. Sanger, journalist og sjefkorrespondent i The New York Times, uttalte Trump derfor i klassisk stil at USA hadde en total seier mot Iran for deretter å anklage Sanger for å stå bak falske nyheter og være en forræder.

I 2025 hadde Trump-administrasjonen registrert journalister og medier som den mente er løgnere. En slik svartelisting undergraver demokratiet og skaper uro og frykt hos journalister om at de kan møte på problemer hvis de formidler sannheten om hva som faktisk foregår og stille Trump og hans administrasjon berettigede kritiske spørsmål. Svartelistingen er en strategi for å undergrave kritikk og kontrollere narrativet og for å piske opp hatstemningen mot innbilte mer eller mindre fiender som er alle medier og journalister som Trump betrakter som «fake news» (falske nyheter) som en ekvivalent til Hitlers «Lügenpresse».

Som en historisk parallell brukte nazistene uttrykket «Lügenpresse», løgnerpresse, for å diskreditere og sensurere alle aviser de mente var kritiske mot Hitler før de tok kontroll over datidens tyske nyhetskanaler og brutalt knuste all motstand. Vi hørte sjelden eller aldri uttrykket «fake news» før Trump ble et fenomen i amerikansk politikk. Uttrykket «fake news» og den ledsagende retorikken Trump bruker i å stemple medier han ikke liker som løgnaktige, er slik som tatt rett ut av nazistenes lærebok før det tyske despotiets framvekst og Hitlers maktovertakelse i 1933. At Trump verbalt angriper og kaller fargede immigranter for «søppel» og sier at Amerika er en dumpingplass for dem, bekrefter ham bare ytterligere som en fullblods rasist og Hitler-inspirert demagog.

Trump har i realiteten brukt folkemøter (MAGA-rallies) og medieplattformen sin Truth Social til å spre rasisme (direkte og indirekte) og fremme høyreekstreme talepunkter som har vunnet gjenklang hos ytre høyre i USA og i Europa hvor særlig Trumps anti-immigrasjonspolitikk har slått godt an. Ikke bare støttes Donald Trump av høyreekstreme og nazister, men han bruker også deres strategier med konsekvent bruk av falske løfter og løgner, demonisering av mennesker han betrakter som sine fiender og en høyst overdreven selvforherligende fremstilling som for mange, i USA og i resten av verden, virker gjennomskuelig, pinlig og latterlig.

Det store håpet for USA er hvis et skikkelig opprør mot Trump skulle komme fra hans egne, fra MAGA-leiren. At flere forhåpentligvis gjør som den republikanske innringeren til C-SPAN og tar et endelig og selvransakende oppgjør med sin støtte til Trump, kan vise seg å være det absolutt viktigste bidraget for å snu den katastrofale antidemokratiske utviklingen i USA. Spørsmålet er om det ikke allerede er for sent.