Herold

Antall ungdommer med alvorlig skolefravær i Bærum har nesten doblet seg på ett år.

Samtidig beskriver kommunen utviklingen som «sammensatt». Kommunalsjef Siv Herikstad peker i en e-post til Budstikka på psykisk helse, ADHD, autisme, konsentrasjonsvansker og samfunnsutvikling.

Innenfor sosiologien er det kjent at måten problemer defineres på, påvirker hvilke løsninger som fremstår mulige. Definisjonsmakt handler også om hvilke forklaringer som får dominere offentligheten i Bærum kommune, og hvilke spørsmål som samtidig blir mindre synlige.

Antall ungdommer med alvorlig skolefravær skyter i været

Når ufrivillig skolefravær forklares gjennom barns psykiske helse, diagnoser og sårbarhet, risikerer ansvaret for styring og lovoppfyllelse å bli mindre synlig.

Oppmerksomheten flyttes bort fra spørsmål om skolens underfinansiering, manglende internkontroll, barns læringsmiljø og utilstrekkelig tilrettelegging, og over på barnets robusthet og foreldrenes oppfølging.

Gjennom det kommunale narrativet blir det lettere å lete etter forklaringer i barnet og/eller hos foreldrene enn i systemene som over tid ikke har klart å sikre mange barn et trygt og forsvarlig opplæringstilbud.

Vi vet allerede mye om hva som kan føre til ufrivillig skolefravær: utrygge skolemiljøer, høyt stressnivå, forsinket hjelp, manglende oppfølging og tiltak som ikke gjennomføres i praksis.

Vi vet også at nevrodivergente barn ofte er særlig avhengige av stabile og trygge læringsmiljøer for å fungere i skolehverdagen.

Likevel fremstilles utviklingen fortsatt som om årsakene er uklare av den administrative skoleledelsen i Bærum kommune.

Dette skjer samtidig som lærere, kontaktlærere og rektorer over tid har varslet om høyt arbeidspress, store klasser, manglende handlingsrom og utilstrekkelige ressurser. Utdanningsforbundet Bærum har i årevis forsøkt å synliggjøre utviklingen.

Likevel har politisk nivå i stor grad fortsatt å beskrive Bærumsskolen gjennom superlativer og fasadefortellinger.

Kontrasten mellom den kommunale fortellingen og situasjonen i førstelinjen burde bekymre langt flere.

Reels til alle saker

Jeg har engasjert meg i ufrivillig skolefravær siden 2017. I en rekke debattinnlegg i Budstikka har jeg over tid synliggjort hvordan PPT i Bærum siden 2014 ikke har fungert i tråd med sitt mandat, hvordan barn med behov for tilrettelegging har fått hjelp for sent, hvordan alvorlige lovbrudd har blitt synliggjort i gjentatte, statlige tilsyn, og hvordan skoleeier har manglet sentrale styringsdata som blant annet skolefravær og elever uten grunnskolepoeng.

Kommunedirektøren Torge Railo har etter kommuneloven ansvar for forsvarlig internkontroll og for at saker som legges frem for politisk nivå, gir et korrekt beslutningsgrunnlag. Når ufrivillig skolefravær, manglende tilrettelegging og lovbrudd gjentar seg over tid, reiser det derfor også spørsmål om hvordan skoleeier styrer og kontrollerer sine egne tjenester.

Ufrivillig skolefravær er ikke et mysterium. Varsellampene har blinket i årevis, og det vet også kommunalsjef Siv Herikstad.

Ufrivillig skolefravær er et styringssignal, om at noe i skolesystemet, organiseringen eller styringen ikke fungerer godt nok.

Spørsmålet er derfor hvorfor varsellampene har fått blinke så lenge uten at den administrative og politiske ledelsen har grepet inn med tilstrekkelig kraft.

Færre folk. Samme oppgaver. Derfor har vi arbeidsmiljøloven.

Déjà vu – manglende styringsgrunnlag kan gi uforsvarlige tjenester

Forvaltningssvikt og prioriteringer i Bærum kommune

Manglende forsvarlighet i forvaltningen i Bærum

En mors lange kamp mot Bærum kommune

Et kalkulert tap i Bærumsskolen?

Hvem er det egentlig som bestemmer i Bærum kommune?

There is no such thing as a free lunch