Herold

I Budstikka står det om alvorlig skolefravær i Asker og Bærum.

Skoler og klasser er forskjellige, men de skal være et sted for læring, utvikling og mestring. Likevel opplever mange elever det motsatte: uro, prestasjonspress, frykt for å dumme seg ut og usikkerhet knyttet til å si noe høyt i klassen. Mange tør ikke rekke opp hånden, stille spørsmål eller vise at de ikke forstår.

Antall ungdommer med alvorlig skolefravær skyter i været

Dette handler ikke bare om faglige utfordringer. Det handler også om mangel på psykologisk trygghet.

Psykologisk trygghet betyr at det er trygt å ta mellommenneskelige risikoer. Det skal være lov å stille spørsmål, gjøre feil, være uenig eller vise usikkerhet uten å bli ydmyket eller latterliggjort.

Når denne tryggheten mangler, påvirkes både læring, motivasjon og psykisk helse.

I mange klasserom er det blitt farlig å gjøre feil. Elever kan være redde for å si noe feil, bli ledd av eller falle utenfor fellesskapet. Sosiale medier og stadig sammenligning med andre kan forsterke dette presset.

Resultatet kan bli stillhet, tilbaketrekning og passivitet. Noen utvikler skolevegring, angst eller lav selvfølelse. Andre beskytter seg gjennom uro, motstand eller likegyldighet.

Nevrovitenskapen gir viktig innsikt i dette. Hjernen vurderer hele tiden fare og trygghet.

Når elever opplever utrygghet, aktiveres hjernens alarmsystem, amygdala. Stress og frykt kan svekke konsentrasjon, læring og refleksjon.

Samtidig fungerer prefrontal cortex, «dirigenten i hjernen», som er viktig for problemløsning, læring og selvregulering, dårligere under vedvarende stress. Elever lærer derfor best når de opplever trygghet, respekt og tilhørighet.

Skole, selvledelse og superledelse

Forskning viser at gode relasjoner er en av de viktigste faktorene for trivsel og utvikling gjennom livet. I skolen betyr dette at relasjonen mellom lærer og elev ikke er et tillegg til læring, men en del av selve grunnlaget for læring.

Hva kan vi gjøre? Lærere må arbeide systematisk med klassemiljøet. Elever må oppleve at det er lov å gjøre feil. Små handlinger som å lytte, anerkjenne, inkludere og vise respekt, kan ha stor betydning.

Elever må også lære hvordan de selv påvirker miljøet i klassen. Psykologisk trygghet skapes av hele fellesskapet. En klasse der elever ler med hverandre i stedet for av hverandre, blir et tryggere sted å lære.

Psykologisk trygghet betyr ikke fravær av krav. Tvert imot. De beste læringsmiljøene kombinerer tydelige forventninger med trygghet og støtte.

Når elever føler seg trygge, våger de mer, deltar mer aktivt og lærer bedre. Skolen trenger derfor ikke bare mer fokus på prestasjon, men også mer fokus på trygghet, relasjoner, glede, mestring og menneskelig utvikling.

Barn, skole og et godt liv

Reels til alle saker