Herold

Jeg har aldri vært en del av russekulturen. Som flerkulturell kvinne og utenforstående har jeg derfor sett fenomenet fra utsiden – og ærlig talt: Det ser ganske toksisk ut.

Jeg vet at mange vil reagere sterkt på det jeg skriver. Både ungdommer som gleder seg til russetiden, og foreldre som ser på den som en viktig, morsom og ufarlig tradisjon.

Mange vil si at russetiden lærer ungdom ansvar, planlegging, økonomi, samarbeid og kreativitet. Og ja, det er sikkert sant for noen.

Flere klager på høy musikk

Men det jeg observerer, er også noe annet.

Jeg ser et system der popularitet, status og ekskludering får vokse nesten uten voksne grenser.

Jeg hører om ungdom som allerede på ungdomsskolen begynner å sortere hvem som er «verdige» til å være med på de mest attraktive russebussene. Det dannes grupper tidlig: a-lag og b-lag.

Noen ungdommer får tilhøre fellesskapet, mens andre blir stående utenfor lenge før russetiden faktisk begynner.

Det som bekymrer meg mest, er hvor normalisert dette virker å være.

Jeg snakker med foreldre som er lettet og stolte fordi barna deres «kom inn» i de riktige gruppene. Jeg forstår dem også. I Norge virker det sosiale livet til barn å være en enorm bekymring helt fra barnehagen. Mange foreldre frykter utenforskap mer enn dårlige karakterer.

Samtidig synes jeg det er interessant at et land som snakker så mye om inkludering, trivsel og sosial kompetanse i skolen, aksepterer en ungdomskultur som i praksis kan være svært ekskluderende.

Mange utlendinger som kommer til Norge, kommenterer det samme: Nordmenn kan være vanskelige å komme innpå sosialt. Selv om det finnes mye vennlighet og gode intensjoner, oppleves miljøene ofte lukkede.

Russekulturen ser for meg ut som en ekstrem versjon av dette – bare med høyere budsjett, sterkere gruppepress og tydeligere hierarkier.

Sitat russ

Jeg reagerer også på kjønnsrollene som ofte kommer frem. Det virker som gutter i større grad sitter med makten over planlegging, økonomi og organisering, mens jenter lettere får rollen som «de pene», populære og sosialt attraktive.

Man trenger bare å høre enkelte russelåter eller se temaene på noen busser for å forstå at mye fortsatt bygger på seksualisering og stereotype kjønnsroller.

Selvfølgelig gjelder dette ikke alle. Det finnes sikkert inkluderende russegrupper og ungdommer som håndterer dette på en god måte. Men det betyr ikke at man skal ignorere de mørkere sidene ved kulturen.

For bak de kule bildene av stolte russ finnes det også ungdommer som føler seg mindre verdt fordi de ikke ble valgt. Ungdommer som lærer tidlig hvor de ligger i det sosiale hierarkiet.

Og voksne som, kanskje uten å mene det, bidrar til å legitimere det hele fordi deres egne barn havnet på «riktig» side av systemet.

Så, sett utenfra, russekulturen virker mindre uskyldig enn mange ønsker å tro. Og kanskje trenger Norge noen ganger et blikk utenfra for å se seg selv litt klarere.

Asker-russ om lasere: – Veldig mange busser har det

Gjør klar for russefest – stenger stor p-plass i én uke

Reels til alle saker