Norge anser området som trygt: 34 personer ble drept
Plus
– Det er et sjansespill, sier generalsekretær i Caritas, Ingrid Rosendorf Joys.
– Vi hørte skrekkelige historier
– Det er et et sjansespill
– Går inn i en helhetsvurdering
Fra starten av 2025 var 14 områder i Ukraina regnet som trygge av Utlendingsdirektoratet. Det betyr at ukrainske flyktninger fra disse områdene ikke vil bli innvilget kollektiv beskyttelse i Norge.
Nettavisen har skrevet om ukrainske Tetiana Sergan som nå blir sendt ut av landet og må tilbake til Rivne, som er ansett som trygt.
Hun føler seg ikke trygg i hjemlandet sitt mens krigen mot Russland fortsatt pågår.
Les historien hennes her: Norge skal sende Tetiana til Ukraina: – Norges ansvar hvis jeg dør
UDIs begrunnelse er at områdene som er regnet som trygge er primært områder der ukrainske myndigheter har stor grad av kontroll, og hvor Russland har ingen eller liten grad av kontroll og innflytelse.
Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/KiOvA/2/
Praksisen møter likevel kraftig kritikk. Det er nemlig ikke slik at de «trygge områdene» i Ukraina ikke blir angrepet.
Generalsekretær i Caritas Norge, Ingrid Rosendorf Joys, var nettopp på besøk i Ternopil.
Byen ble nylig angrepet av Russland, men er ansett som et trygt område av UDI. *34 mennesker ble drept. Seks var barn. *
Joys besøkte Ternopil kun dager etter angrepet hadde funnet sted. Hun møtte innbyggere som var svært traumatiserte.
– Vi snakket med en familie med fire barn. En av døtrene hadde ikke snakket på tre dager, sier hun.
Et gammelt ektepar hun møtte på, var både opprørte og sinte. De skjønte ikke hvorfor boligblokker som var fulle av sivile ble angrepet.
– Det var ingen kritisk infrastruktur eller militære i området. Det var ingenting som tilsa at de ble rammet. Det er et vanlig boligområde med skole, barnehage og kirke. To boligblokker ble bombet, påpeker Joys.
Historiene fra redningsarbeiderne var også sterk kost.
– Vi hørte skrekkelige historier. Blant annet var det en kvinne de hadde prøvd å redde som sa: «Ikke redd meg, jeg har akkurat sett barnet mitt bli brent opp».
Smartembed for https://ljsp.lwcdn.com/api/video/embed.jsp?id=ab8fda27-fbbe-4764-afae-c011616d7264&pi=3689c16b-4cb9-4a36-baf4-2c3aa7fcc811
*Les også: 5000 ukrainere i Norge kommer fra trygge områder – Frp vil sende dem hjem *
Joys var i Kyiv da angrepet skjedde.
– Vi var i bomberommet hele natten. Alarmen gikk kontinuerlig. Dagen etter dro vi til fronten, hvor det også var store angrep, sier hun.
En flyangrepsalarm på mobiltelefonen, med et kart over de ulike fylkene, viser hvilke områder i Ukraina som er utsatt til enhver tid.
– Ofte lyser hele landet rødt på kartet. Alarmen går over hele landet ganske ofte.
Caritas er derfor skeptisk til at Norge anser 14 områder som trygge. Flere av de trygge områdene har blitt angrepet. Kritisk infrastruktur har også blitt rammet.
– Vi synes det er et et sjansespill. Ukraina er i krig. Alle områdene i Ukraina kan bli utsatt. Vi synes det er bekymringsfullt at man kan definere noen områder som trygge. Ingen steder er trygge.
Likevel skjønner hun at Norge ikke kan ta ansvar for alle ukrainske flyktninger, og at det kun gis kollektiv beskyttelse i en periode.
*Les også: Den nordnorske flyktningstrømmen *
– Jeg skjønner at det er avveining, men at disse områdene er trygge, det er rett og slett ikke sant.
UDI svarer ikke på Nettavisens spørsmål om man nå, sett i lys av angrepet i Ternopil, vil vurdere å fjerne Ternopil fra listen over trygge områder.
– Det har vært flere fylker som har vært utsatt for alvorlige angrep, men uten at det har medført at fylket blir ansett som utrygt. Enkelthendelser vil ikke nødvendigvis alene føre til at vi vurderer et fylke som utrygt, men slike hendelser går inn i en helhetsvurdering av den generelle sikkerhetssituasjonen for fylket, skriver fagleder for beskyttelse i UDI, Runar Pedersen, i en e-post til Nettavisen.
UDI forklarer at de har jevnlig dialog med Landinfo for å vurdere om det er endringer av en slik art at et område ikke lenger kan anses som trygt.
De følger også landinformasjon fra andre nordiske land, og andre kilder som rapporterer om sikkerhetshendelser.
– UDI følger også konkrete hendelser i disse områdene og vurderer om dette betyr at de overskrider den høye terskelen som må oppnås for at vi ikke skal kunne henvise noen til internflukt til slike områder, sier Pedersen.