Herold

Den virtuose multiinstrumentalisten og ustoppelig visjonære initiativtakeren Magnus Wiik forteller oss at han fortjener mye oppmerksomhet. Her kommer det tre flotte prov på det.

Vakkert

Dobbelt opp

Instrumentalt

Open String Department så dagens lys i 2012 og er nok en avlegger av jazzlinja i Trondheim. Magbus Wiik, trønder god som noen, var initiativtaker og spiller her fortsatt banjo, mandolin, dobro og gitar og skriver det aller meste av musikken. Med seg helt fra starten har han hatt Espen Bjarnar, fra verdens vakreste by, på gitar - elektrisk og akustisk - og begge korer også, samt Aksel Jensen, fra Trondheim/Skjetten, på bass.

De har gitt ut tre herlige skiver som trio, men at den framifrå vokalisten Siril Malmedal Hauge fra jazzmetropolen Langevåg, som også spiller litt fløyte og mandolin, nå har blitt den fjerde greina på treet, skader på ingen som helst måte.

Malmedal Hauge, som også har skrevet ei av låtene, kler også dette americana-uttrykket på et herlig vis med sin vakre, luftige stemme og sin unike evne til å løfte frem budskap.

De tre herrene kan hverandre og dette uttrykket noe så veldig og i skjæringspunktet mellom americana/bleugrass , med klare jazz-impulser med fine soli, så har dette blitt et strålende og annerledes visittkort fra Open String Department.

Tidligere i år har Wiik hatt både fingrene og ikke minst hodet sitt borti minst to andre prosjekter. Amerika er han åpenbart svært opptatt av og det har også ført til at han, sammen med amerikansk-norske Laura Ellestad, har skrevet et hørespill for barn. Det gjorde de i 2017 og de har også ført til at det har blitt ei forestilling som har blitt spilt 500 ganger.

Nå har det blitt cd av det og Wiik er både forteller, vokalist og i tillegg spiller på det aller meste som har strenger på seg. Fortellinga, som jo passer utmerket i forbindelse med 200 års jubileet for norsk utvandring til Amerika, handler om norske spellemenn- og kvinner som stakk over dammen og som alle hadde sine unike historier å fortelle.

Det gjør Wiik på et flott musikalsk og pedagodisk vis og sammen med hardingfelespillerne Johanne Flottorp, Laura Ellestad, Guro Kvifte Nesheim, Selma French Bolstad og Cliodhna ní Bheaglaoich, noen av dem er også med og synger på noen av sangene, er å kombinere norsk tradisjonsmusikk med americana slik at vi opplever de nære bånda som har oppstått i løpet av disse 200 åra. Perfekt musikalsk historietime for barn fra 0 til 100.

I forbindelse med hørespillet spilte Wiik inn en rekke slåtter, et par amerikanske også, som underlag for tekstene. Dette gjorde han sammen med hardingfelespillerne i en bortimot jamliknende setting på hotellrom eller hjemme hos Wiik eller hos noen av felespillerne.

Wiik skjønte raskt at "jammene" sto meir enn godt nok på egne bein og møtene med felespillerne, med et aldersspenn på rundt 50 år, har ført til et herlig Vol. 1 fordi Wiik har skjønt at det kommer mer. Det er bare å håpe at han har rett i det, for dette er nemlig veldig bra, viktig og hyggelig.

Og ikke nok med det: nesten så fort vi skriver 2026, så er Magnus Wiik klar med nok et visittkort, "Baby Steps", og da helt aleine.. Magnus Wiik er både usedvanlig produktiv, dyktig og unik. Ingen dårlig kombo det!

Tor