Når energitoppen samles i Molde 21. mai for å diskutere fremtidens energisystem, står ett spørsmål ubesvart:

Når skal staten ta beredskapen rundt Nyhamna på alvor?

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Norge er avhengig av Nyhamna for å levere energitrygghet til Europa. Likevel er tilkomsten til anlegget stengt 85 prosent av døgnet. Hvor lenge kan vi leve med en beredskap som ikke er døgnåpen?

Nyhamna er ikke bare et lokalt industrieventyr. Det er et av Europas viktigste energiknutepunkt. Etter at russisk gass falt bort, har norsk gass – mye av den fra Nyhamna – vært en stabiliserende faktor for hele kontinentet. I årene som kommer vil hydrogen, CO₂‑håndtering og nye energistrømmer gjøre anlegget enda viktigere.

Likevel er tilkomsten fortsatt avhengig av ferjer.

Heimevernet på Setnesmoen må ta to ferjer for å nå Nyhamna. Det er alvorlig nok. Enda mer alvorlig er at ferjedriften gjør at tilkomsten i praksis er stengt mesteparten av døgnet. Det betyr at brannvesen, politi, ambulanse og teknisk beredskap ikke har døgnkontinuerlig tilgang til et av Europas viktigste energianlegg.

I en mer urolig verden handler dette ikke bare om samfunnsoppgaver og nasjonal beredskap. Det handler også om tryggheten til de som jobber på Nyhamna. Når tilkomsten er stengt store deler av døgnet, svekker det både beredskapen og evnen til å håndtere uventede hendelser – enten de skyldes tekniske feil, ulykker eller situasjoner som krever rask respons.Statsministeren har understreket at Norge må styrke beredskapen i en mer utrygg tid. Nettopp derfor er det så påfallende at et anlegg som Nyhamna fortsatt mangler en robust og ferjefri tilkomst.

Den 21. mai samles Energiknutepunktkonferansen i Molde. LO og NHO kommer. Gassco, Petoro og Shell kommer. OKEA og Aker Solutions kommer. Sokkeldirektoratet kommer. Og energiminister Terje Aasland kommer.

Temaet er fremtiden til norsk sokkel, energiomstilling og mulighetene for leverandørindustrien. Nyhamna blir omtalt som en nøkkel i energiomstillingen.

Når energiministeren selv kommer til Molde for å diskutere fremtidens energisystem, er det naturlig å stille spørsmålet som ingen andre stiller høyt: Hvordan skal vi sikre at beredskap, drift og ansatte faktisk kommer fram til anlegget når veien er stengt mesteparten av døgnet?

Dette er ikke et lokalt spørsmål. Det er et statlig ansvar.

Kjerringsundsforbindelsen er en fylkesveg, og Aukra kommune tar ansvar for sin del av finansieringen. Men beredskap og sikkerhet rundt Nyhamna er ikke et fylkeskommunalt ansvar – det er statens ansvar. Totalforsvar er nasjonal politikk, ikke lokal. Når den eneste realistiske måten å sikre døgnkontinuerlig tilgang til anlegget er en fastlandsforbindelse, må staten sørge for at rammene for dette er på plass.

Når infrastrukturen betjener et anlegg som er kritisk for Europa, spiller det ingen rolle hvilken farge det er på vegskiltet. Staten må sikre en robust, døgnkontinuerlig og ferjefri tilkomst. NTP‑stillstanden gjør situasjonen enda mer alvorlig: Uten byggestart rundt 2028 risikerer Møre og Romsdal at Møreaksen skyves ut av planverket i nok en periode, og at fylket igjen blir stående uten reell framdrift.Nylig understreket også ordføreren i Aukra, under besøket fra samferdselsutvalget, at både Møreaksen og Kjerringsundsforbindelsen er ferdigregulerte, klare til bygging og avgjørende for næringslivet og Nyhamna – og at Kjerringsundsforbindelsen forutsetter at Møreaksen realiseres.

Nylig lanserte regjeringen 70 nye leteblokker i Norskehavet og Barentshavet – områder som i stor grad er knyttet til Nyhamna gjennom Polarled. Når staten selv legger opp til økt aktivitet i nord, blir det enda mer uforståelig at tilkomsten til landets viktigste energiknutepunkt fortsatt er stengt mesteparten av døgnet.

For dersom Møreaksen ikke kommer i gang, må staten og fylket i stedet investere tungt i videre ferjedrift. Det betyr nye ferjer, nye kaier og høyere driftskostnader i flere tiår fremover. Når slike investeringer først er gjort, blir det enda vanskeligere å få gjennomslag for en fastlandsforbindelse.

Da låser vi oss til en sårbar løsning – samtidig som beredskapen rundt Nyhamna blir stående på samme nivå som i dag.

Når LO, NHO, operatører, infrastruktureiere og politiske ledere møtes i Molde for å diskutere fremtiden til Nyhamna, er det naturlig å stille spørsmålet som avgjør alt: Er infrastrukturen rundt anlegget robust nok til å møte de samfunnsoppgavene – og det sikkerhetsnivået – som fremtiden krever?

Norge kan ikke basere beredskapen rundt et europeisk nøkkelanlegg på ferjer og flaskehalser. Vi trenger en robust, døgnkontinuerlig og trygg tilkomst til Nyhamna. Det er et statlig ansvar. Og det haster.Til slutt handler dette om et valg. Skal Nyhamna møte de samfunnsoppgavene som politikere og Europa forventer at anlegget skal bidra med, må infrastrukturen rundt være på plass. Dersom vi ikke tar dette grepet nå, velger vi i praksis en annen type beredskap – en som er mer sårbar, mindre robust og dårligere tilpasset de oppgavene anlegget er satt til å løse.

Det er nå avgjørelsen må tas. Kanskje får vi svaret i Molde.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal