Ubemannet Nato-fly landet i Norge for første gang
Natos RQ-4D Phoenix har for første gang vært på norsk jord.
Et ubemannet overvåkingsfly av typen RQ-4D Phoenix landet torsdag på Ørland flystasjon. Ifølge NATO Intelligence, Surveillance and Reconnaissance Force (NISRF) er dette første gang flytypen har operert fra norsk territorium.
Det er også bare tredje gang systemet er brukt utenfor hovedbasen Sigonella i Italia.
Operasjonen var en del av Natos arbeid med såkalt Agile Combat Employment, der alliansen øver på å kunne bruke militære kapasiteter fra mer spredte baser.
– Dette understreker fleksibiliteten og beredskapen til NATO Intelligence, Surveillance and Reconnaissance Force, sier brigader John B. Creel, sjef for NISRF, i pressemeldingen.
Ørland-sjefen: Viktig steg
Flyet inngår i Natos flåte på fem RQ-4D Phoenix-fly, som til vanlig er stasjonert på Sigonella-basen på Sicilia. Flyene brukes til etterretning, overvåking og rekognosering, og skal gi Nato oppdatert situasjonsforståelse.
Også fra norsk side omtales landingen som viktig for samarbeidet med allierte.
– Dette reflekterer vår felles forpliktelse til kollektivt forsvar og operativ beredskap, sier oberst Ole Marius Tørrisplass, sjef for 132 luftving og basesjef på Ørland, i pressemeldingen.
Regjeringen skroter langtrekkende droner
Da langtidsplanen for forsvarssektoren ble vedtatt i 2024 var planen at Norge skulle fase inn langtrekkende droner fra og med 2029. Da regjeringen kom med nytt forslag til langtidsplan tidligere i år var disse dronene ikke lenger med.
«I tråd med forsvarssjefens anbefalinger prioriterer regjeringen ikke å anskaffe nasjonale, langtrekkende droner med evne til overvåking med vekt på maritime interesseområder», heter det i forslaget fra regjeringen.
– Grunnen til at vi anbefaler å ikke investere i de langtrekkende maritime dronene er for at teknologien begynner å bli gammel. Og vi ser at vi kan oppnå samme effekten med andre satsinger, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen da det nye forslaget ble lagt fram i slutten av mars.
I forslaget til oppdatert langtidsplan skriver regjeringen at et mulig samarbeid med Storbritannia om langtrekkende droner vil ivareta deler av effekten den nasjonale anskaffelsen var ment å oppnå.
«I tillegg planlegges evnen dekket gjennom rombaserte løsninger», heter det i forslaget.
I langtidsplanen fra 2024 ble Andøya utpekt som base for de potensielt nye langtrekkende dronene Norge skulle fase inn fra om lag 2029. Flyplassen på Andøya var tidligere base for Norges maritime patruljefly, før Evenes ble tildelt rollen.