Ikke bruk KI til å skrive tale
I alle fall ikke i min bursdag.
VGs Astrid Meland kommer med en utstrakt hånd til alle som sliter med å finne ordene til vårens mange sammenkomster: Det er helt greit å bruke KI til å skrive talen. Melands kommentar smerter selvsagt for taleskrivere, forfattere, journalister og andre i kultureliten (alle som bor i og rundt Ullevål Hageby i Oslo). Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å mene noe om dette, men så kom jeg på at jeg sikkert skal sitte i fryktelig mange selskaper til her i livet. Så ville bare få sagt det: Ikke bruk KI til å skrive talen. I alle fall ikke til noen du er glad i. Eller egentlig, bare ikke gjør det uansett.
Høsten 2022 lanserte Sam Altman og OpenAI Chatgpt, og tilgjengeliggjorde med det generativ KI for hele verden. Innen fem dager hadde de én million brukere, innen to måneder var det over hundre millioner. Nå, drøye tre år senere, har KI effektivisert både arbeidsplasser og folks privatliv. Og de helsikes talene.
Siden 2022, hvor mange ganger har du hørt middelaldrende menn («jeg er en fremme i skoa type fyr» og bruker Hoka-sko til jeans og blazer på casual friday) begynne talen sin med «jo, så spurte jeg Chatgpt da, hø hø hø, og fikk noen gode råd» til dagens konfirmant, det nygifte paret eller hva nå enn talen handlet om. Flere ganger, ja? Tenkte meg det. Håper det gjorde så vondt at du aldri finner på å gjøre det samme selv.
Og nei, det blir ikke bedre av at du lar være å referere til Chatgpt. Det blir verre.
Uansett. Teknologi former oss. Hva vi gjør, hvordan vi tenker. Eller ikke tenker. Og for all del, hvis vi framover skal bruke KI til å kompensere for manglende kognitive evner – for det vil vi jo få, hvis vi bruker KI til alle oppgaver hvor vi vanligvis ville brukt hjernen – så er kjedelige konfirmasjonstaler vårt minste problem. Men nå var det jo nå en gang taler det handlet om da.
Og please – jeg er ikke jeg er ikke så tjukk i hue (jeg lover altså, Nicolai Tangen) at jeg er redd for ny teknologi. Som utviklingsredaktør og kvinne med alltid for lang to do-liste så elsker jeg jo alle mulighetene ny teknologi gir meg. Så også kunstig intelligens. Men personlige taler? Bare la være.
For talen er jo en gave fra deg. Faktisk noe av det fineste du kan gi. Og skal du holde en tale, regner jeg med at den er for noen du bryr deg om. I såfall fortjener den eller de en egen tale. Drit i om den blir rar. Om ordene stokker seg litt rart når du sier dem høyt, om referansene ikke sitter helt, om talen blir litt for lang eller litt for kort. Det er kjempevanskelig å skrive en god tale, enda vanskeligere å fremføre den. Men gaven er jo at du prøver. I bryllupet vårt reiste forloveren til mannen min seg opp og holdt en den mest usammenhengende kjærlighetserklæringen jeg har hørt, i en blanding av full og rørt tilstand. Ti år senere kan jeg fortsatt komme på den talen og dra på smilebåndet. Den var jo en gave i seg selv. Man skal blø for en tale, og man skal legge sjela i den.
Blir det vanskelig å holde tale uten Chatgpt, sier du? La være da. Virkelig.
For generelt ville nok mange selskaper eller fester fått et løft hvis folk kunne vært flinkere til å vurdere selv om man skal holde tale eller ikke. Alle som skal holde tale bør stille seg selv følgende spørsmål:
Trenger dette selskapet min tale?
Har jeg noe som er verdt å fortelle?
Hvis svaret på begge er ja, kan man avansere til neste steg – skrive talen. Er svaret på ett eller begge nei – ja, da skal man ikke holde tale. Om du er brudens far, konfirmantens mor eller tvillingen til jubilanten – hold kjeft. Bare ikke gjør det. Der Astrid Meland mener det er greit å bruke KI til å skrive talen, mener jeg det er greit å ikke holde tale. Man skal gjøre det man har lyst til, og det som tilføyer selskapet noe.
Med trykk på det siste der.
PS: Denne kommentaren er skrevet ved hjelp av Chatgpt, men godkjent av Dagbladets redaksjon. Not.