Herold

UP har en klar beskjed til norske bilister, som tror de er «trygge» etter å ha passert fotobokser.

På norske veier er det nå rundt 450 fotobokser som kontrollerer farten og bøtelegger bilister som kjører for fort. Rundt halvparten av disse er såkalt streknings-ATK (Automatisk Trafikkontroll), med to fotobokser som måler gjennomsnittsfarten din over en strekning på flere kilometer.

Disse er plassert på ulykkesutsatte strekninger, der det ofte kjøres for fort.

En studie fra Transportøkonomisk institutt konkluderer med at streknings-ATK er et effektiv tiltak for å få ned farten og redusere antall ulykker. Også etter strekningen der farten måles.

Likevel er det mange som fristes til å tråkke litt ekstra på gasspedalen etter at den siste fotoboksen er passert. Det er en svært dårlig idé, for dette er noe politiet tydeligvis også har fått med seg.

Ble overrasket

På riksvei 25 mellom det populære skistedet Trysil og Elverum, er det en streknings-ATK på hele 10,5 kilometer mellom den første og siste fotoboksen. Veien er fin og oversiktlig, fartsgrensen 80 km/t, men det har vært mange påkjørsler av vilt på strekningen.

På vei hjem etter en ski-helg i Trysil, ble streknings-ATK heftig diskutert i bilen vår. Også teorien om at mange nok lar seg friste til å tråkke litt ekstra på gassen etter at den siste fotoboksen er passert.

Det var tydeligvis akkurat det som hadde skjedd. To kilometer etter den siste fotoboksen, sto Utrykningspolitiets patrulje med lasermåleren, sammen med seks-sju biler i kø for å motta en etter alt å dømme velfortjent bot for å ha kjørt for fort.

God effekt

Vi har spurt UP om det er deres erfaring at mange tråkker hardt på gassen etter å ha blitt tvunget til å holde fartsgrensen over noen kilometer, og om lasermåling i etterkant av streknings-ATK er en ny strategi:

- Vi har ingen ny strategi i UP om å gjennomføre manuelle fartskontroller etter streknings-ATK eller punkt-ATK. Hvor vi gjennomfører kontroller, vurderes fortløpende av patruljene basert på en rekke forhold, blant annet kunnskap om fartsnivået på strekningen, sier Roar Skjelbred Larsen, assisterende UP-sjef, til DinSide.

Han forteller at studier fra TØI viser at streknings-ATK har god effekt på fart og trafikksikkerhet på selve kontrollstrekningen, og også en viss effekt i områdene rundt. Samtidig avtar effekten med avstand fra kontrollpunktet.

Også vår erfaring

- Vår erfaring er også at enkelte førere øker farten igjen når de opplever at de er ferdige med en ATK-strekning. Dette er nettopp en av grunnene til at vi i noen tilfeller velger å gjennomføre manuelle kontroller i etterkant, sier Larsen.

Han legger til at hovedbudskapet uansett er det samme: For trafikksikkerheten er det avgjørende at fartsgrensene overholdes til enhver tid. Gjør man det, trenger man heller ikke bekymre seg for om fartskontrollen er automatisk eller manuell.

Bøtene økte 15. februar – så mye koster det nå

Fartsgrense 60 km/t eller lavere:

til og med 10 km/t kr 3350,-

til og med 15 km/t kr 5950,-

til og med 20 km/t kr 8650,-

til og med 25 km/t kr 13 450,-

Fartsgrense 70 km/t eller høyere:

til og med 10 km/t kr 3350,-

til og med 15 km/t kr 5350,-

til og med 20 km/t kr 7450,-

til og med 25 km/t kr 10 100,-

til og med 30 km/t kr 13 450,-

til og med 35 km/t kr 16 050,-

Kilde: Lovdata.no