Mulig å være så sur?
Vi har allerede vunnet VM i laguttak.
Pulsen steg og sommerfuglene i magen ble erstattet med tårer i øyekrokene og et unisont sukk i stua. Jeg følte meg som en femåring som har ventet hele julaften på å åpne gaver, og så får jeg en større og gjevere gave enn jeg hadde turt å håpe på. Push-varslene tikket inn i raskt tempo, da kong Harald kom på skjermen for å presentere torsdagens største nyhet: Uttaket av Norges første landslagstropp til VM siden 1998.
Videoen hadde alt: Historisk sus. Nasjonens samlende symbol. Påminnelsen om at hver enkelt spiller kommer fra en krok av et langstrakt land, der fotball er favorittsporten som samler lokalsamfunn. Ofte i stiv kuling eller sludd og alltid på baner drevet av frivilligheten. Videoen minnet oss på at det som skjer nå er selveste drømmen for millioner av barn. Foran TV-skjermene satt også alle de håpefulle landslagsspillerne. Ingen av dem visste om de var med, før navnene deres dukket opp i videoen. På en rygg, skrevet på en hanske, på et reinsdyrgevir og en bøye.
Så utrolig rørende! Som kongen sier: Vi har ventet lenge. Så innmari lenge. Endelig er VM-drømmen virkelig igjen! Tre av Ståle Solbakkens utvalgte er sønner av heltene fra Drillos to VM-lag på nittitallet. Når jeg ser navnene Sørloth, Haaland og Thorstvedt dukke opp på skjermen, husker jeg både hvor lenge det er siden sist og tenker på at også sønnenes navn nå skrives i gullskrift i norsk fotballhistorie.
Ja, det var subtilt og litt kryptisk. Gjør det noe? Nei! Det var noe av magien. I den lange direktesendingen etter videoen fikk vi intervjuer med hver enkelt spiller, noe av det søteste var Sondre Langås som fortalte at han nesten ikke turte stole på kongen, at navnet hans i videoen betydde at han var med. Programleder forsikret om at han kunne stole på kongen, og Langås smilte så lykkelig som bare en 25-åring med to landslagskamper bak seg kan gjøre, når han er tatt ut til det største en fotballspiller kan oppleve.
Jeg så videoen tre ganger etter hverandre, og ble like rørt hver gang. Så gikk jeg inn på Facebook og ble forbløffet. Tuva Ørbeck Sørheim, sjefredaktør i Kagge og styreleder i Vålerenga Fotball Elite, klaget og mente at videoen var «så subtil at den bikka helt over i det arrogante». Hun fikk full støtte i kommentarfeltet, blant annet mente Aftenposten-veteran Asbjørn Bakke at dette var en «håpløs presentasjon». På sin side klaget tidligere NRK-journalist og kommunikasjonsrådgiver Trine Lind over forhåndsannonseringen i Dagsrevyen og fikk støtte fra blant andre ekskollega Ole Torp.
Er det mulig å være så surmaga? Det var fristende å be dem skru av både TV-en og sosiale medier. Verden er trist nok som den er, om vi ikke skal la oss begeistre av dette!
Videoen var en genistrek, nydelig presentert av Rammelaus Produksjon. For meg viste den essensen av hvorfor fotball-VM er så innmari viktig for så veldig mange. Idrettspresident Zaineb Al-Samarai fortalte etterpå at hun syntes kongens bidrag var så stort at hun et øyeblikk lurte på om det var kunstig intelligens, men det var altså selveste kong Harald som satt der. Hans tilstedeværelse minner oss om kongepokaler, cupfinaler og på storseieren over Italia på San Siro. På at kongefamilien alltid er tilstede på de største sportsbegivenhetene – ikke bare for å kaste glans, men av genuin interessse.
Olympieren kong Harald har seilet i OL for Norge tre ganger, han er både verdensmester og europamester. Faren kong Olav ble olympisk mester i samme sport. Han blandet seg til og med inn i Norges laguttak i langrenn foran OL 1960, da Håkon Brusveen bare var tatt ut som hjemmeværende reserve. Brusveen ble sendt etter troppen til Squaw Valley etter Kongens uttrykte ønske, han takket med å vinne både gull og sølv.
Laguttaket denne gang fikk heldigvis Ståle Solbakken gjøre selv, og for hans 26 utvalgte føles deltakelse godt som gull.
Vi har allerede vunnet VM i laguttak.