Herold

Lasere kan brenne hull i huden, sette fyr på gjenstander og gjøre deg umiddelbart blind. Nå ønsker Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) å endre regelverket for bruk.

Allerede i 2021 tok DSA kontakt med Helse- og omsorgsdepartmentet for å be om strengere regulering av lasere i offentlig rom.

De har fem år senere ennå ikke fått noen tilbakemelding. Saken er fortsatt til behandling i departementet.

– Det var midt under pandemien og oppfølging av forslagene ble derfor ikke fulgt opp på grunn av manglende kapasitet, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en epost til NRK.

Vil avverge farlig bruk

NRK har kontaktet DSA om lovverket rundt laserbruk i Norge, etter at en laser førte til at en russ ble blind på et øye.

– Bakgrunnen for DSAs forslag er at regelverket må legge til rette for at laserbruken reguleres slik at man avverger potensiell farlig bruk.

Det sier Hilde Skjerdal, seniorrådgiver i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

– Formålet med endringene er at myndighetene skal ha bedre kontroll med bruk av laser i det norske samfunnet, sier hun.

DSA har foreslått regelverksendring slik at laserbruk i offentlig rom krever godkjenning, forteller seniorrådgiver Hilde Skjerdal til NRK.

Godkjenningsplikt

Skjerdal sier dagens godkjenningsordning kun omfatter sterke laserpekere og ikke lasere som for eksempel er fastmontert.

DSA fremmet derfor forslag om å blant annet innføre en utvidet godkjenningsplikt som skal gjelde sterke lasere som brukes på offentlig sted, ikke bare laserpekere.

– Den foreslåtte justeringen ville medført at også befatning med sterke ikke-håndholdte lasere ville vært godkjenningspliktig på lik linje med sterke laserpekere.

Lasernes styrke har et eget klassesystem, fra svak til sterk.

Hvor farlig er egentlig lasere?

Hver laser tilhører en «klasse». Jo høyere tall, jo sterkere.​​​​​​

Klasse 1:

Laseren er sikker fordi den enten har svært lav effekt, eller fordi den er helt innelukket slik at farlig stråling ikke slipper ut.

Klasse 1M:

Strålen er spredt slik at den er sikker å se på med det blotte øye, men den kan utgjøre en risiko dersom man ser på den gjennom optiske instrumenter som samler strålen.

Klasse 1C:

Skal kun kunne slås på når den er i direkte kontakt med materialet (for eksempel hud ved medisinsk bruk), noe som forhindrer at stråling slipper ut og treffer andre ting.

Klasse 2:

Sender ut synlig lys med lav effekt (maks 1 mW). Den er sikker under normale omstendigheter fordi menneskets naturlige reflekser for å vike unna (som å blunke) beskytter oss, men den kan være skadelig hvis man stirrer inn i den over lengre tid.

Klasse 2M:

Har synlig lys med lav effekt (maks 1 mW), akkurat som klasse 2, men strålen er spredt. Den er sikker for det blotte øye, men kan være skadelig ved bruk av optiske instrumenter.

Klasse 3R:

Har en makseffekt på 5 mW. Laseren er kun sikker å se på i svært korte tidsintervaller (under et sekund) inntil den naturlige blunkerefleksen inntreffer. Utover dette kan den overskride tillatte nivåer og forårsake øyeskade.

Klasse 3B:

Dette er sterke lasere (maksimumseffekt på 500 mW) som har høy nok effekt til at øyeskader kan oppstå umiddelbart ved direkte treff, allerede før blunkerefleksen inntreffer. Refleksjoner fra speilende overflater kan være like farlige som direkte stråling.

Klasse 4:

De aller sterkeste laserne, helt uten øvre grense for effekt. De kan forårsake svært alvorlige skader på både øyne og hud, og er i tillegg brannfarlige. For denne klassen er både direkte, spredt og reflektert stråling farlig.

Kilde: DSA.

Forventer økt bruk

DSA forventer økt bruk av lasere til ulike og nye formål, også på offentlige steder.

– Laserbruken i samfunnet er omfattende og økende, sier Skjerdal.

For eksempel øker bruken i forbindelse med konserter og annen underholdning, kunstprosjekter, reklame, eller til å jage fugler ved jordbruksområder, oppdrettsanlegg, friluftsområder og lignende.

Oslo kommune ringer det nyet året inn med et laser-lysshow fra rådhuset, nyttårsaften 2024 til 2025.

Hun sier disse laserne kan føre til skader på øyne og hud, og gjenstander kan ta fyr.

– Refleksjon kan være like farlig som direkte eksponering for laserstrålen.

Vanskelig å kontrollere

Hilde Skjerdal i DSA sier det er vanskelig å kontrollere hvilke lasere som er i bruk i Norge.

Tollvesenet har rutiner for å stoppe sterke laserpekere, men ikke alle lasere.

– Det er vanskelig å kontrollere hva man får kjøpt fra utenlandske nettsider, sier hun.

Skjerdal mener bruken av lasere som har en risiko for å skade andre kun bør benyttes av profesjonelle.

– Bruk av lasere til underholdning krever kompetanse for å kunne vurdere risiko på en god måte. Vi mener at dette ikke er noe russen skal drive med.