Herold

I sitt innlegg «klima og miljø er ikke bare en kostnad» fremsetter Trond Henningsen fra Arbeiderpartiet synspunkter som krever tilsvar.

Det første vi kan begynne med er å trekke et tydeligere skille mellom klima og miljø. Miljøtiltak er en rekke saker som har stor oppslutning, som støvproblematikk og bukt med forsøpling, nære ting som ofte er lett å se og lettere å sette inn konkrete tiltak mot.

Tiltak som gjøres hvor klima er merkelappen, handler stort sett om tiltak for å reduseres co₂ utslipp med håp om at temperaturen skal stige mindre i fremtiden. Vanskelig å måle, usikker effekt, og ofte veldig dyrt. Klimatilpasning er ikke tiltak som gjøres for å kutte co₂, men nødvendig utbygging av infrastruktur.

Henningsen trekker under temaet «godt klimaarbeid» frem kommunens ansvar for energi, og at gatelys er byttet til LED. Dette hadde før i tiden navnet ENØK (energiøkonomisering). Dette har vært gjort i årevis så lenge det svarer seg økonomisk, og LED-revolusjonen er sannsynligvis et av de bedre eksemplene hvor kost/nytte kan svares ut på en god måte.

Å styre en kommune er å forvalte pengene til innbyggerne.Det gir ikke rom for satsinger hvor avkastningen ikke kan gjøres rede for, og det er ikke slik man forvalter sine egne penger. Henningsen må gjerne forsøke å feie bort at når du prioriterer noe så prioriterer du vekk noe annet, med henvisning til retorikk og politiske poeng. Det er nå en gang slik at du har de pengene du har.

At sykkelskur trekkes frem er ikke så rart, da det ikke er lett å finne maken. Det var også før det ble satt opp noe sykkelskur påpekt fra flere at det var plass i det nyoppførte parkeringshuset til sykkelparkering. Sett i lys av de store kuttene som nå gjøres i Harstad kommune, er dette ekstravagant pengebruk.

Kommunens sykefravær koster mye og bør være under kontinuerlig fokus. Men å hevde at en storstilt sykkelsatsing vil ta ned sykefraværet er det ingen gode nøytrale kilder på. Å bruke bil er for svært mange en ren nødvendighet for å få hverdagen til å gå opp, ikke er aktivt valg og ønske om å kjøre bil.

Så er det viktig å korrigere påstanden om at ansatte og fagmiljøer er omtalt som et problem. Det har aldri vært sagt eller skrevet, man snakker alltid om prioriteringer og ressursbruk, og det er aldri snakk de som utfører eller gjør en oppgave.

Spørsmålet bør alltid være hva det koster, fordi det er noen som skal betale regningen.Penger som skal brukes på klimaarbeid skal være gjenstand for samme kritiske søkelys som annen pengebruk, og her har det vært syndet mye i Norges land de siste årene.