Herold

Det er ikke første gang enkelte utbyggere i Tvedestrand ser ut til å få en særskilt tilgang til beslutningstakere og politiske arenaer.

Når enkeltaktører får egne presentasjoner i politiske utvalg, tett dialog med administrasjon og politikere, og tilgang til møter der store arealinteresser diskuteres, mens andre stemmer i langt mindre grad slipper til, oppstår det et legitimt spørsmål om balanse, likebehandling og habilitet i arealforvaltningen.

Det er nettopp i slike situasjoner behovet for Statsforvalteren som uavhengig kontrollinstans blir tydelig.

I små kommuner er det naturlig at folk kjenner hverandre. Politikere, administrasjon, næringsliv og utbyggere møtes ofte i mange sammenhenger. Det betyr ikke nødvendigvis at noen gjør noe galt.

Men det betyr at vi trenger systemer som sikrer at lover, nasjonale føringer og fellesskapets interesser fortsatt ivaretas når presset på arealer og natur blir stort.

Møtet som nylig ble omtalt i Tvedestrandsposten illustrerer dette godt. Her møttes eiendomsutviklere, utvalgte politikere, kommuneledelse og stortingspolitikere i et møte som ikke var offentlig annonsert, for å diskutere hvordan innsigelser og planprosesser oppleves som et hinder for videre utbygging.

Samtidig var stemmer som representerer naturvern, naboer, friluftsinteresser eller et mer restriktivt syn på nedbygging i liten grad synlige.

Det er heller ikke tilfeldig at Statsforvalteren gjentatte ganger har stilt kritiske spørsmål ved flere av de mest omfattende utbyggingsplanene.

Statsforvalterens rolle er ikke å være mot utvikling. Rollen er å sikre at arealforvaltning skjer innenfor rammene Stortinget har vedtatt, og at hensynet til natur, strandsoner, langsiktig samfunnsplanlegging og rettssikkerhet ikke blir satt til side når sterke interesser ønsker raske løsninger.

Arealpolitikk handler om irreversible beslutninger. Natur som bygges ned kommer ikke tilbake.

Derfor er det ikke et demokratisk problem at Statsforvalteren finnes.

Det demokratiske problemet oppstår dersom ingen lenger er i stand til å si nei.