Herold

Folket i Gjøvik og på Toten sa et rungende nei til sammenslåing. Nå etterlyser ordfører Anne Bjertnæs (H) en avklaring fra lovgiverne om hva folkeavstemninger egentlig skal være godt for.

I et intervju med Kommunal Rapport snakker ordførerne i Gjøvik og Østre Toten om prosessen som endte med et massivt lokalt nei til en ny storkommune.

Selv om det var innbyggerne i de tre kommunene som i en rådgivende folkeavstemning stemte ned forslaget, mener Gjøvik-ordfører Anne Bjertnæs (H) at premissene for slike avstemninger er uklare.

Hun ønsker at lovgiverne på nasjonalt nivå kommer på banen.

– Inndelingen av landet er ikke opp til den enkelte innbygger eller kommunene for så vidt, men et anliggende for staten. Det er ikke slik det fungerer i praksis, sier Bjertnæs til Kommunal Rapport, og legger til at det ikke er noe poeng i å ha folkeavstemninger hvis konsekvensene ikke er avklart på forhånd.

Ordføreren trenger vikar – avstår fra lønn

Følelser trumfet fakta

Totalt avga 34.577 av de 50.525 stemmeberettigede i de tre kommunene sin stemme. Tall fra kommunenes kommunikasjonsarbeid viser imidlertid en slående kontrast når det gjelder hvor mange som faktisk satte seg inn i hva avtalen innebar før de gikk til urnene.

Ifølge Bjertnæs var det kun 1483 visninger på siden med hele intensjonsavtalen, og 4717 visninger på kortversjonen.

– Vi opplever at vi har gjort en grundig prosess. Men når det kommer til stykket, er det noe annet enn de faktiske forholdene og intensjonsavtalen som avgjør folkeavstemningen, sier Gjøvik-ordføreren til avisen.

Hun setter ord på frustrasjonen over at det faktiske grunnlaget politikerne la fram, spilte en liten rolle da innbyggerne tok sitt valg:

– Til syvende og sist handler dette mye om emosjoner og følelsen av identitet. Folk må få stemme på grunnlag av det de selv mener er viktig, men jeg registrerer at det grunnlaget vi la ut til folkeavstemning ikke ble lest, og derfor i mindre grad har kunnet ligge til grunn for folkets stemmegivning, slår hun fast.

Selv om hun stiller spørsmål ved prosessen, understreker hun samtidig demokratiets tyngdekraft:

– Beslutningsgrunnlaget for kommunestyret består av mye mer enn resultatet av den rådgivende folkeavstemningen, men hva vil skje med tilliten til demokratiet om vi skulle vektlegge noe annet enn folkeavstemningen? fortsetter Bjertnæs.

Ordføreren sier samtidig i saken at hun ikke vil bedømme hva og hvilket grunnlag folk stemmer på.

Under tre prosent leste intensjonsavtalen

– For lite Møllers tran

Også i Østre Toten kjenner ordfører Bror Helgestad (Sp) på dilemmaene i etterkant av det tydelige folkekravet.

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) la nylig fram kommuneproposisjonen for neste år, hvor det åpnes for standardiserte ordninger for sammenslåingsstøtte.

Helgestad er positiv til signalene, men tviler på regjeringens egentlige gjennomføringskraft.

– Hvis Bjørnar Skjærans intensjon er å få fart i frivillige sammenslåinger, så har han tatt for lite Møllers tran, sier Helgestad til Kommunal Rapport.

Senterparti-ordføreren legger ikke skjul på at det rungende nei-et fra folket gjør det politisk umulig å gå inn for en sammenslåing, selv om enkelte kommunestyrerepresentanter kanskje mener det hadde vært det beste.

– Vi opplever at vi er nødt til å gjøre noen endringer, men felles for endringene er at de er upopulære. Sammenslåing er en av de endringene, sier Helgestad og legger til:

– Men vi styrer jo kommunene demokratisk, så skulle vi gjennomført en sammenslåing likevel, så blir vi jo ikke gjenvalgt. Det er vanskelig å gjennomføre det når det er så upopulært, sier en ærlig Helgestad.

Kommuneekspert om Gjøvik og Toten: – Kan ende med at staten overtar

Smartembed for https://www.oa.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=437828