Herold

Du har kanskje lagt merke til dem i nabolaget. Nå er forskerne med gule vester på jakt etter noe helt spesielt.

På bestilling fra Akershus fylkeskommune er forskerne fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) på plass i Nes.

– Vi leter etter områder som kan egne seg for naturrestaurering, forteller Magni Olsen Kyrkjeeide, som er forsker i NINA.

Med seg har hun Marit Klemetsen Arneberg, som er avdelingsingeniør og et nettbrett med flere kart.

I løpet av tre dager skal de finne natur som er egnet til restaurering i kommunen.

NINA i Nes for å finne restaurerbar natur

Både myr og parker

Det er stor variasjon i områdene som Kyrkjeeide og Arneberg skal innom, som også betyr at det vil bli foreslått ulike tiltak.

– Vi skal komme opp med konkrete prosjekter til kommunen som de kan ta videre eller bruke som inspirasjon til andre prosjekter, sier Kyrkjeeide.

Et av stedene på kartet er området rundt Brårud skole.

Her har de sett på veikantene, skogsområder rundt skolen og myra som ligger bak.

– Fem av de ti forslagene som NINA kommer med skal kunne gjennomføres med barn eller ungdom, forteller Jeanette Viken Bjerke, naturmangfoldsrådgiver i Nes kommune.

Derfor har de besøkt alle skolene i kommunen.

Tilbake i Ringstadbua: – Vi gjør dette for å hedre pappa

Ikke alt er likt som på kartet

Kartet som de følger fører dem rundt i kommunen, og de vet ikke alltid hvor de ender opp eller hva som finnes dit de kommer.

En del av jobben er at de skal oppdatere kartet, slik at kommunen for riktig grunnlag å jobbe ut ifra.

– Vi tegner opp hvor det kan gjøres noe, forteller Arneberg.

Holder liv i hundreåringer

Ting vil ta tid

Et av stedene som er markert på kartet er et område med en tidligere grøftet myr bak Brårud skole.

Myra her har noen grøfter som gjør den tørrere. Da gror den igjen med trær og mister sitt opprinnelige naturmangfold, men også noe av karbonlageret den har bygget opp over tid.

Dette er et av stedene NINA kan komme med forslag til restaurering, som også kan engasjere unge.

– Myrrestaurering gjøres helst med gravemaskin, men det er mulig å engasjere frivillige til å fjerne små trær og busker av bjørk som vokser til på de tørre partiene., forteller Kyrkjeeide.

Det vil ta lang tid før myra kommer fullt tilbake, men det vil være en positiv effekt på naturmangfold og karbonlagring med en gang.

– Det kan ta alt fra 50-200 år før myra kommer tilbake, forteller Kyrkjeeide.

Hvorfor restaurere myr?

Reel i sak - Raumnes - skal ligge nederst i alle saker