Herold

Det er med forundring jeg leser debatten i media om de minste og barnehage.

Med jevne mellomrom dukker den opp, med utspill hovedsakelig fra mennesker som vet lite om hvordan en barnehage fungerer.

I beste fall har de hatt barn i barnehage selv.

Jeg har jobbet i barnehage i en mannsalder og har grundig erfaring med hvordan den fungerer.

Ja, forskning viser at de minste har forhøyet kortisol når de er i barnehagen, og det har nok alle både barn og voksne. Når du samler mange mennesker på et sted, skal det godt gjøres å ha hvilepuls hele tiden.

Vi i barnehagen snakker hver dag om hvordan vi tilrettelegger best for at både små og store skal ha det best mulig. Og vi ser hver dag små barn komme inn med smil og glede over å treffe venner og omsorgsfulle voksne.

Men vi blir også syke, og går i hoste, spy og infeksjoner nesten hver dag.

Vi er ikke mange i utgangspunktet, og når noen blir syke er vi enda færre. Jeg skulle ønske at det var dette som var tema, altså ansatte og organisering ikke om ettåringer skal være i barnehage eller ikke.

Foreldre har talt. De fleste vil at barna skal gå i barnehage, så det kan vi da vel slutte å diskutere?

Som barnehageansatt hadde jeg ønsket at vi fikk fortelle, og at debatten handlet om ressurser og jobben vi gjør ikke om små barn skal gå der eller ikke.

Vi er vårt ansvar særs bevisst og vet at vi har en jobb som betyr sååå mye for så mange.

Jeg var på Kripos denne uken og hørte om en økende trend hvor barn og unge blir utnyttet på det groveste på nettet. Det er grusomt og skremmende.

Og det begynner i barnehagen. Selvbilde og utvikling av mestring, omsorg og empati starter der.

Så vær så snill, snakk om oss med respekt og hjelp oss å gi barnehagene ressurser nok til å møte utfordringene vi står i.