Samarbeid er eneste vei videre
Det er en ærlig sak: i Tromsøpolitikken har vi ikke vært gode nok til å samarbeide bredt og skape varige forlik. Historien er preget av omkamper, av ulike, gode intensjoner – men også manglende prioriteringer. Den krevende kommuneøkonomien tvinger nå frem en nødvendig kursendring.
Partiene bak det felles forliket som nå er vedtatt i kommunestyret har ulike syn på veivalgene for Tromsø framover. Det gjelder både skole, kultur, eldreomsorg og hvordan tjenestene skal leveres. Slik vil det også være i tiden som kommer. Likevel er vi enige om noe helt grunnleggende: En bærekraftig kommuneøkonomi er en forutsetning for å nå alle andre mål.
Det er en stor styrke at vi har samlet oss om en felles plattform – en 18-punktsliste med ulike tiltak som Arbeiderpartiet, Høyre, SV, MDG, INP, By og Land, Senterpartiet, Nei til Bompenger, Venstre og én representant fra Rødt stemte for i gårdagens kommunestyre.
Utgangspunktet er enkelt, men krevende: Når utgiftene er høyere enn inntektene, må vi bruke mindre penger. Alternativet er langt verre. Da skyver vi problemene foran oss og overlater en enda tyngre byrde til framtidige generasjoner.
Blant tiltakene vi foreslår, er kravet om en forpliktende tiltaksplan, etter modell fra kommuner i ROBEK-registeret. En slik plan skal bidra til å hindre økende underskudd og bringe økonomien raskest mulig tilbake i balanse. Samtidig må allerede vedtatte budsjettiltak forsterkes og gjennomføres med større kraft.
Vi må også gå gjennom lederstrukturen i kommunen, tenke nytt og prioritere hardere – ikke minst når det gjelder investeringer. Ressursene er begrenset, og valgene vi tar nå, vil få store konsekvenser for framtiden.
Det er ingen tvil om at omstilling i offentlig sektor er krevende. Det berører ansatte, tjenester og innbyggere. Like fullt er det nødvendig dersom vi skal sikre gode og trygge velferdstjenester også i årene som kommer.
For å lykkes med dette arbeidet må vi samarbeide på tvers av partigrenser og tett med fagforeningene. Samarbeid er i realiteten den eneste veien videre. Det krever vilje fra oss alle til å prioritere det viktigste først: å få orden i økonomien.