Herold

Kraftsituasjonen i Nord-Norge har nådd et alvor som får konkrete og alvorlige konsekvenser for landsdelen. Nå er tiden inne for å si ja til utredning av vindkraft.

Når nye nettreservasjoner stanses, er det et tydelig signal fra systemansvarlig om alvoret i kraftsituasjonen i Nord-Norge. Det er uakseptabel risiko for fullstendig kollaps, sier Statnett. Derfor har de satt ned grensen for forsvarlig forbruksvekst og stanset muligheten for å reservere ny kapasitet i vår del av landet.

Konsekvensene er mange – og de rammer bredt. Det er tapte arbeidsplasser og utsatte klimamål, manglende elektrifisering og industriutvikling, tap av investeringsvilje i nord, og svekket næringsutvikling og beredskap.

I dag er det reservert kapasitet i transmisjonsnettet til 32 prosjekter Nordre Nordland, Troms og Finnmark. Utover det står det 28 prosjekter i kø i samme område. I tillegg finnes det en rekke bedrifter i Troms og Finnmark som ikke har meldt inn sitt kraftbehov, og som ikke er kommet inn i kraftkøen til Statnett.

Behovet for kraft er betydelig større enn de prosjektene som har fått lovnad om kraft.Men, vi har dessverre stilt oss i en situasjon hvor det ikke er mulig å reservere nytt forbruk over 5 MW nord for Svartisen. Vi har ikke kraft nok, og vi får ikke fraktet kraft hit fort nok. Det er tapte muligheter for landsdelen.

Smartembed for https://www.nordnorskdebatt.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=93289

Løsningen er sammensatt, tidkrevende og krever flere tiltak. Mer nett er ikke tilstrekkelig i seg selv. Statnett er også tydelig på behovet for økt kraftproduksjon i landsdelen.

Hva kan vi gjøre for å sikre tilgang på kraft til utvikling, omstilling og beredskap også i nord?

Den mest samfunnsøkonomiske løsningen på de utfordringene vi står overfor, er å bygge regional kraftproduksjon som dekker det regionale forbruket, så langt dette er mulig. Troms Kraft har utredet aktuelle områder for vindkraft i Troms fylke, men kommunestyrene har sagt nei til konsekvensutredninger som gir svar på om kraftproduksjonen faktisk er mulig å få til.

Nå er tiden inne for å konsekvensutrede aktuelle områder for vindkraft i Troms, slik at vi får avklart hvilke områder som faktisk kan bygges ut. Det innebærer at kommunestyrene i de kommunene hvor det er mulig å bygge ut vindkraft på land, sier ja til å utrede dette.

Ny vindkraft gir tilgang på ny energi, men siden vindressursene varierer, vil ny vindkraft kreve mer effekt fra regulerbare vannkraftverk for å sikre et robust kraftsystem. Troms Kraft har derfor startet arbeidet med å utrede hvordan vi kan oppgradere effekten i våre største vannkraftverk, for å bidra til balanseringen av kraftsystemet i nord.

Ved å kombinere ny vindkraft med økt effekt i vannkraftverkene, kan vi produsere rimelig strøm når vinden blåser – mens vannkraftverkene sikrer at det er strøm i kontakten også når det er vindstille.

Utbygging av ny vindkraft og effektoppgradering av vannkraftverk er kostbare investeringer. Selv om vi mangler kraft i Troms og Finnmark, har vi de siste årene hatt en kraftpris som gjør det umulig å bygge ut- og oppgradere kraftproduksjonen. Myndighetene må derfor se på rammebetingelsene, og vurdere tiltak som gjør det lønnsomt å bygge ut ny kraftproduksjon og øke effekten i vannkraftverkene. I dag er slike prosjekter vanskelige å regne hjem.

Et tiltak som kan bidra til å bedre situasjonen på kort sikt, er å utnytte eksisterende nettkapasitet bedre.

I Norge står mye ubrukt kapasitet i kraftnettet i beredskap, slik at nettselskapene kan koble om strømmen og unngå strømbrudd, om det oppstår feil. Ny teknologi gjør det mulig for Statnett å utnytte noe mer av kapasiteten i kraftnettet, uten at risikoen for feil øker dramatisk. Slike tiltak må vurderes og implementeres.

Det er svært alvorlig at vi som samfunn har havnet i en situasjon hvor forsyningssikkerheten utfordres og energiomstilling og næringsutvikling i Nordre Nordland, Troms og Finnmark settes på vent. Men det er mulig å løse denne utfordringen om vi ønsker å få det til. En ting er sikkert. Det haster med å komme i gang.