Herold

Det er lett å legge merke til det som ikke fungerer. Det er lett å løfte fram enkelthendelser som skaper frustrasjon og debatt. Men av og til må vi stoppe opp og stille oss selv et viktig spørsmål: Hva med alt det som faktisk går bra – ja egentlig veldig bra?

Som SLT-koordinator i Vestvågøy har jeg gjennom hele skoleåret fått muligheten til å være tett på ungdommene våre. Og jeg vil si det tydelig: Ungdommene på Vestvågøy – og spesielt årets russekull – fortjener ros. Virkelig ros.

Nå i mai har jeg vært til stede på tre russefester der alle avgangselevene ved videregående skole i kommunen har vært invitert. Det jeg har sett, er ikke det bildet som ofte får dominere mediebildet når vi snakker om russ og festkultur. Jeg har sett ungdommer som møter hverandre med respekt. Ungdommer som tar vare på hverandre. Ungdommer som lytter.

Festene har vært preget av god stemning, inkludering og ikke minst ansvarlighet. Når voksne har vært til stede, har vi blitt møtt med høflighet og åpenhet. Det har vært en trygg ramme rundt arrangementene, og ungdommene selv har bidratt aktivt til at det skal være slik.

Men det stopper ikke der. Det som kanskje gjør aller mest inntrykk på meg, er at dette ikke bare gjelder i russetiden. Gjennom hele året har ungdommene i kommunen vist at de bryr seg om hverandre. De ser den som står utenfor. De følger opp venner som trenger det. De stiller opp.

Derfor blir jeg trist når jeg hører om hvordan russen blir møtt i borgertoget på Leknes. Borgertoget skal være en arena for fellesskap og samhold. En dag hvor vi står sammen som lokalsamfunn, og feirer det vi har til felles. En dag hvor glede, stolthet og samhørighet bør stå i sentrum.

Russen er en naturlig del av dette fellesskapet. De markerer avslutningen på 13 års skolegang – en milepæl som fortjener anerkjennelse. De skal få lov til å kjenne på stolthet, glede og tilhørighet – sammen med resten av «øya vår».

Derfor gjør det vondt å høre at noen av dem opplever negative holdninger og dårlig behandling i en setting som nettopp skal være inkluderende og samlende, og at feiringen etter 13-års skolegang dermed heller blir en trist og våt opplevelse. La det aldri skje igjen!

Vi som voksne har et ansvar. Ikke bare for å sette grenser og gi barna våre den folkeskikken de fortjener å få – men også for å se, anerkjenne og løfte fram det som er bra. Årets russekull har vært bra, og det fortjener de anerkjennelse for.

Jeg vil derfor slå et slag og fremsnakke ungdommene i Vestvågøy, og spesielt årets russekull:

Dere er nydelig – dere er unik (glem aldri det)!

Dere viser at det går an å kombinere feiring med ansvar. Dere viser omsorg for hverandre. Dere bidrar til et tryggere og mer inkluderende lokalsamfunn, og de aller fleste av dere er gode forbilder for barn og unge.

En ekstra hilsen til dere som nå avslutter videregående skole: Lykke til på videre på veien videre i livet. Ta med dere det gode dere allerede har vist, og fortsett med å ta kloke valg for dere selv og for andre.

Jeg og mange med meg er stolte av dere!